Bibliotekenes Hus

Søk
Close this search box.

Er biblioteket ditt for alle?

Hvis hele befolkningen skal oppleve biblioteket som sitt, må viktige samarbeidspartnere som Biblioteksentralen og kommunale eiere gi enda bedre støtte til utvikling i bibliotek.
Fotografiet viser artikkelforfatter Hans A. Vigen og et utsnitt av artikkelen slik den ser ut i papirutgaven av årsrapporten, der den også er trykt.
Hans A. Vigen er administrerende direktør i Biblioteksentralen og konsernsjef i BS konsern. Biblioteksentralen er et samvirkeforetak som utvikler tjenester til bibliotek i hele landet. Medlemmer i samvirkeforetaket er landets kommuner, fylkeskommuner, KS og Norsk Bibliotekforening. Foto: Nikolaj Blegvad

Den 26. april 2023 er det årsmøte i Biblioteksentralen. Årsrapporten er sendt ut digitalt og fysisk til alle medlemmer og folkebibliotek i Norge. Dette er årets leder av Hans. A. Vigen.

Kjære ordførere og eiere

Biblioteket i kommunen din kan løse store og viktige oppgaver. Både i den enkeltes liv og for samfunnet som helhet. 

På et individuelt plan får innbyggerne livslang hjelp til å finne og forstå informasjon, til å utvikle seg som lesere og språkbrukere, til å møte, samtale og skape sammen med andre og bli del av et fellesskap. Der utenforskap og polarisering truer i skyggene, bygger bibliotekene sterke og demokratiske lokalsamfunn tuftet på læring, samskaping og tilhørighet.  

Bibliotek er sosial bærekraft i praksis. Derfor må vi lykkes med å gjøre det til et sted for alle.  

Den prioriterte halvparten 

Tall fra Nasjonalbiblioteket viser at om lag halve befolkningen bruker biblioteket minst én gang i året. Det er mange, men det betyr samtidig at det er en halvpart vi ikke når. Både nasjonale og lokale bibliotekstrategier har som målsetting å få flere til å bruke biblioteket. Det er også vår største ambisjon. 

Parallelt med en satsing på den fysiske møteplassen ligger det store muligheter i det digitale biblioteket. Det kan nå folk der de er med godt innhold og inspirerende formidling, og samtidig fungere som «lokkedue» inn i det fysiske biblioteket.   

Likevel er de digitale brukeropplevelsene i bibliotek mangelfulle. 

Digital utfordring

En opplagt årsak er at utviklingen av en moderne og relevant formidlingsplattform for bibliotek er krevende.  

Det framstår lite hensiktsmessig at den utvikles i den enkelte kommune. Gevinstene ved å utvikle i fellesskap handler om økonomi, men også om kvalitet i samsvar med bibliotekenes verdier. Kompetanse i design, teknologi, formidling og kommunikasjon er etterspurt og investeringer i teknisk infrastruktur kostbart. 

Bibliotekenes samarbeidspartner 

Biblioteksentralen ble grunnlagt i 1952 for å utvikle fellestjenester til bibliotek og feiret 70 år i 2022. I dag er vi eid av 352 kommuner inkludert storbyene Oslo, Bergen, Trondheim, Stavanger og Tromsø. Kommunene eier oss sammen med 9 fylkeskommuner, KS og Norsk Bibliotekforening.

Vi har med andre ord de beste forutsetningene for å bli den samlende og nyskapende samarbeidspartneren for digital utvikling som bibliotekene trenger. 

Ny formidlingsplattform

Derfor er vi stolte over at vi i 2022 lanserte formidlingsplattformen Libry Content.

Plattformen er utviklet i tett samspill og testing med en rekke bibliotek. Det er et mål at innhold som legges inn i denne plattformen skal kunne publiseres eller formidles i flere kanaler, og at disse kanalene til sammen bygger helhetlige digitale brukeropplevelser for innbyggerne.

I første omgang er det mulig å lage nettsider i Libry Content, og flere bibliotek har allerede lansert nye og mer inspirerende nettsider ved hjelp av plattformen. Dette gjelder både små og store kommuner, for eksempel Tysnes i Vestland med mindre enn 3 000 innbyggere og Tønsberg og Færder i Vestfold og Telemark med befolkningstall godt over 85 000. 

Det er planlagt at plattformen skal inneholde en bibliotek-app i nær framtid og at norske innbyggere får hele det digitale biblioteket sitt på et sted.

En viktig del arbeidet med formidlingsplattformen er å gjøre bibliotekene best i klassen på universell utforming. Det er soleklart at bibliotekene må være gode på dette for å være for alle. Vi har kunnet tenke tilgjengelighet fra start. 

Styrk finansieringen

Satsningen på nye digitale plattformer krever store investeringer for Biblioteksentralen. Det er synlig på regnskapet som presenteres i årsrapporten. Vi mener likefullt det er riktig og nødvendig bruk av midlene vi har til rådighet. Dette er noe bibliotekene trenger vår støtte til, og vi er til for dem.

Vi er samtidig avhengig av at kommunene stiller opp i sine bibliotekbudsjett.

Bibliotekene kan ikke lykkes med sin oppgaveløsing hvis finansieringen er for lav, samme hvor flinke de er eller hvor mange gode hjelpere de har i oss eller andre.

Kommunene må være offensive 

Ifølge tall fra Statistisk sentralbyrå bruker kommunene rundt 300 kroner per innbygger i året på bibliotek. Det er for lavt. Særlig med tanke på de nye oppgavene bibliotekene har fått de siste årene med være en myldrende og inkluderende møteplass og nye forventninger til relevante digitale brukeropplevelser og innholdstjenester.

Selv små økninger i bibliotekbudsjettene vil utgjøre en forskjell. Hver krone brukt, løser samfunnsutfordringer og skaper muligheter. Hver krone brukt, skaper sterkere samfunn. Denne årsrapporten er derfor også en viktig påminner til eierne våre.

Sats på biblioteket. La det synes i kommunebudsjettene framfor hjerter på Facebook. Det er bare offensive kommuner som lykkes med å skape bibliotek og samfunn som faktisk er til for alle.

Vil du vite mer om Biblioteksentralen?

Sjekk «Om Biblioteksentralen» på bibsent.no

Se arrangementet Årsmøte i Biblioteksentralen 2023

Last ned hele årsrapporten for 2022

Les også

Et døgn på biblioteket

Den 27. februar besøkte vi hovedbiblioteket i Tønsberg og Færder for å ta pulsen på de store ordene om livslang læring, kulturutvikling, tilhørighet og demokrati.

Et formidlingssystem vokser fram

Ambisjonene for hva bibliotekene og Biblioteksentralen kan få til sammen av formidling til innbyggerne i Norge er høye. Arbeidet med et felles system for digital infrastruktur i folkebibliotek startet forsiktig før 2020 og skøyt fart i 2023.