Bibliotekenes Hus

Søk
Close this search box.

3 om litteraturformidling og Forrigebok 

I høst og vinter har Biblioteksentralen presentert lesersørvis-verktøyet Forrigebok på fagseminarer i regi av fylkesbibliotek. Vi har spurt tre av deltakerne om hva som gjør dem nysgjerrige på verktøyet og hvordan de bruker det i sin egen litteraturformidling.
Monica Isobel Glenna, David Kvamme Høvik og Karianne Horn bruker alle tre verktøyet Forrigebok. Foto: Privat

Forrigebok er et digitalt verktøy som bygger på bibliotekansattes arbeid med lesersørvis og litteraturformidling. Det er Biblioteksentralen som er ansvarlig for utviklingen av verktøyet, men innholdet skapes sammen med ansatte på bibliotek i hele landet. Dette skjer ved at bibliotekarene knytter bøkene de har lest til appellfaktorer og appelltermer i Forrigebok.  

På denne måten lages det nye data og godt innhold knyttet til enkelttitler og verk. Like viktig er det at vi får data som gjør det mulig å lage koblinger mellom bøker og verk basert på leseopplevelser, i tillegg til mer klassiske måter å knytte dem sammen på, for eksempel ved hjelp av sjanger, emner og forfatternavn.  

Verktøyet består nå av termer og koblinger knyttet til både barne- og voksenlitteratur.  

Les om barnetermer og illustrasjoner i Forrigebok i denne artikkelen om formidling av barnebøker. 

Bli med! 

Jo flere bøker og verk som er knyttet til appelltermer, jo bedre fungerer verktøyet. Basen til Forrigebok blir også mer nyttig for andre digitale formidlingstjenester, for eksempel bibliotekenes egne nettsider, apper og innleveringsautomater, jo større den er. 

Les om hvordan Trondheim bruker Forrigebok i «Smart teknologi og appellfaktorer» 

En sentral del av arbeidet med Forrigebok er derfor å inspirere bibliotekansatte til å registrere titler i forrigebok.no, slik at basen får mer innhold basert på bibliotekarenes faglige kompetanse og formidlingsverdier på tvers av alle kommuner i landet. 

I høst og vinter har Biblioteksentralen derfor presentert verktøyet på fysiske og digitale seminarer blant annet i Trøndelag, Troms og Finnmark, Vestland og Innlandet. 

I etterkant har vi spurt tre av deltakerne om hva som frister ved Forrigebok og hvordan de bruker verktøyet. For hvem kan bedre fortelle om verktøyet er til hjelp i bibliotekenes litteraturformidling enn formidlerne selv? 

De fire spørsmålene vi stilte alle tre var

  1. Kjente du til Forrigebok og appellfaktorer (før du deltok på presentasjonen)?  
  2. Har du brukt verktøyet Forrigebok i etterkant? 
  3. Hva er din siste registrerte bok i Forrigebok? Og hvilke fremhevede appelltermer fikk den? 
  4. Kan du anbefale verktøyet til andre? 

Fellesprosjekt for bibliotekansatte 


Hvem: Monica Isobel Glenna
Arbeidsplass: Måsøy folkebibliotek
Deltok på: Seminar i regi av Troms og Finnmark fylkesbibliotek

1) Jeg opprettet bruker på Forrigebok i september i fjor, som var i god tid før jeg deltok på presentasjonen. Det var på nettet jeg leste om verktøyet første gang, og fikk lyst til å sjekke det ut.  

2) Jeg har beklageligvis ikke fått tatt det så mye i bruk ennå. Min umiddelbare opplevelse er at verktøyet er veldig intuitivt å bruke og grafikken er veldig innbydende. Det jeg liker best, er at registreringene er et fellesprosjekt, der alle bibliotek kan bidra til å utvide basen. Noen bibliotek har større ressurser og kan bidra mer, men alle bibliotek har likevel samme nytte av verktøyet.  

Verktøyet hjelper meg med å få en rask oversikt over ulike appellfaktorer og er en veldig fin forlengelse av Lesersørvis-håndboken. Jeg tenker at verktøyet er teorien bak lesersørvis i praktisk bruk. Kunne det være en idé å ha mulighet til å legge inn korte anmeldelser av bøkene, også?  

3) Min siste registrerte bok er Nina Lykkes roman Vi er ikke her for å ha det morsomt. Fremhevede appelltermer den fikk var «livskrise», «nevrotisk» og «middelklasse». 

4) Ja, det er et veldig nyttig verktøy for bibliotekansatte som gir mulighet til å ha en visuell oversikt over bøker. En slags digital bibliotekhylle. Forrigebok gir en rask oversikt over bøker og er lett å navigere i. Det er også enkelt å legge inn registreringer. Og siden hukommelsen vår ikke er perfekt, er det nyttig å kunne ha et digitalt verktøy som vi kan gå tilbake til.  

Det å velge ut appelltermer gir også en utvidet forståelse av leseopplevelsen når vi aktivt velger ut termer og hvilke appelltermer som vi velger å fremheve.


Bokanbefalinger 


Hvem: David Kvamme Høvik
Arbeidsplass: Årstad videregående skole (Bergen)
Deltok på: Seminar i regi av Vestland fylkesbibliotek

1) Eg kjente ikkje til Forrigebok før presentasjonen, men eg hadde vore borti appellfaktorane då eg las om lesersørvis. Alle dei tilsette ved skulebiblioteka i Vestland fylke vart inviterte til presentasjonen, så det var slik eg vart introdusert til det.  

2) Eg har registrert alle bøkene eg har lese sidan då i Forrigebok. Til no er eg veldig fornøgd. Sida er stilrein og relativt enkel i bruk og appelltermane er stort sett dekkande, slik at eg alltid har nokon eg kan velje.  

Eg har veldig trua på konseptet og kjem til å bruke det når eg skal lage utstillingar og når eg skal anbefale bøker til elevar. Det er nokre ting som kan bli betre, til dømes moglegheita for å søke på fleire termar samstundes i søkefeltet under «Utforsk vokabularet».  

3) Den siste boka eg registrerte var teikneserieromanen La skogen leve! av Nora Dåsnes. Den gav eg «Karakter: Selvstendig», «Bakgrunnsramme: Katastrofer» og «Tone: Engasjerende» som framheva appelltermar. Eg vart akkurat ferdig med The Last Bear av Hannah Gold, så den skal eg snart legge inn.  

4) Eg og Torhild på skulebiblioteket på Årstad vgs. bruker det, og eg vil oppmode andre til å gjere det same! Det er kjekt å ha ei oversikt over bøkene ein har lese òg.


Rett bok til rett leser i skolens litteraturformidling


Hvem: Karianne Horn
Arbeidsplass: Levanger videregående skole
Deltok på: Seminar i regi av Trøndelag fylkesbibliotek

1) Jeg fikk høre om Forrigebok på årets høstmøte for skolebibliotekarer i Trøndelag, og ble med en gang interessert. Dette kan bli et hjelpemiddel når jeg skal finne bøker til elever som skal ha leseprosjekter, eller som bare vil ha en bok som ligner på den forrige gode boka de leste. 

2) Det er lett å finne bøker som ligner ved å skrive inn bokas tittel, for eksempel til en bok eleven liker fra før. Men ikke alle titler er registrert, så her må vi bibliotekarer bare registrere fortløpende slik at søkebasen blir større. 

Jeg liker spesielt godt «Utforsk vokabularet». Det kan være noen elever som vil ha bøker om for eksempel minoriteter og LHBT+, og da kommer det opp noen fine eksempler. Det er ikke alltid elever har en favorittbok. Kanskje har de heller ikke lest så mange bøker. Men om de sier hva de er interessert i og hva de vil boka skal handle om, kan vi skreddersy en bokpakke som de kan prøve seg på. 

Jeg har ikke brukt verktøyet så mye ennå, men jeg har også funnet bøker til meg selv ved å skrive inn noen av mine favorittbøker. 

3) Min siste registrerte bok er romanen Tre lys av Claire Keegan. Sympatisk (karakter), varmt og gripende (tone) og stramt (om skrivestilen). 

4) Jeg kan anbefale alle som jobber med litteraturformidling å bruke dette verktøyet. For min del er det ikke alltid jeg har alle boktips klare i hodet i en travel skolebibliotekhverdag. Da er Forrigebok et godt verktøy for å finne rett bok til rett leser. 


Jobber du på et bibliotek og vil teste Forrigebok? 

  • Gå til forrigebok.no 
  • Opprett bruker med e-posten du bruker på jobb. 
  • Registrer din første bok:) 

Se gjerne denne filmen på under 4 minutter for å få en kjapp guide til verktøyet 

Les også