Appellfaktorer og smart teknologi

I Trondheim jobbes det nå med lesersørvis og appellfaktorer på mange plan, fra innstikk i bøker og del av utstillinger til smart teknologi i sorteringsanlegg.
Veronica Talgø viser fram deler av prosjektet med appellfaktorer på kulturfondbøker
Veronica Talgø foran en utstilling med kulturfondbøker. Foto: Trondheim folkebibliotek

– Lesersørvis bygger veldig mye på hvordan det er å være bibliotekar i hverdagen, så mange av oss har det i blodet fra før.

Ordene faller under en samtale med Veronica Talgø, Stine Elise Brigham Solberg og Mildrid Liasjø fra Trondheim folkebibliotek. Intervjuet gjøres over Teams og tar for seg bibliotekets arbeid med formidling ved hjelp av lesersørvis og appellfaktorer.

Det er særlig to prosjekt som rammer inn arbeidet. Det ene handler om kulturfondbøker. Det andre er et samarbeid med NTNU om smart teknologi for å forbedre bibliotekets tilbud.

Det startet med kulturfond

Når det gjelder kulturfondbøkene, er det snakk om en videreutvikling, understreker Veronica og Stine Elise. De er tett involvert i lesersørvis-arbeidet på biblioteket som henholdsvis litteraturviter og bibliotekar.

– For flere år siden startet noen kollegaer et prosjekt der de laget omtaler til kulturfondbøker og la dem ved i utstillinger på biblioteket. Disse bøkene ble lånt mye mer enn de som stod på hylla. Vi fikk derfor lyst til å ta tak i det igjen, på en mer moderne måte.

– Samtidig lanserte Biblioteksentralen verktøyet Forrigebok. Da kom ideen om å bruke appellfaktorer sammen med omtalene våre. Nå har vi tilpasset det slik at vi skriver litt kortere omtaler enn før og setter appellefaktorer øverst.

Leseforslagene er utformet som innstikk i bokmerkeformat av en designer på biblioteket. De som skriver omtaler, bruker Forrigebok for å legge inn appellfaktorer og registrere boka for å finne readalikes (leseforslag), forteller Veronica og Stine Elise.

– Hvis lesersørvis og Forrigebok ikke fantes, hadde det sett veldig annerledes ut. Det har bidratt til å gi formidlingen en helhetlig form. Appellfaktorene har hjulpet oss til å skrive så korte omtaler som er nødvendig på små plasser som innstikkene i bøkene.

Hjelp til å oppdage perler

Det er frivillig å være med på prosjektet for de ansatte på biblioteket. Alle får tilgang til lister med oversikt over kulturfondbøker fra inneværende år, og kan velge bøker de vil skrive om. Litteraturviteren og bibliotekaren er enige om at det er viktig med egenmotivasjon.

– Vi er fortsatt i startgropa og utprøvingsfasen. Men vi har veldig trua!

– Mange syns det er gøy, givende og lærerikt, og det er fint å bli flinkere på lesersørvis og å bruke Forrigebok. Så langt har det ikke vært noe problem å få med folk. Vi håper dette vil fortsette, slik at vi får en enda større bank med disse innstikkene og omtalene som vi kan bruke i markedsføring og utstillinger.

De som skriver, oppfordres til å finne perler som ennå ikke er oppdaget av lånerne.

– Det gjelder bare bøker til voksne foreløpig, men det kan bli utvidet på sikt. En av barnebibliotekarene våre, Trine Myhr, har bidratt i den nye boka Lesersørvis til barn. Det kan derfor være at vi framover vil bruke det mer systematisk i formidlingen til barn.

– Vi håper bydelsbibliotekene også vil lage utstillinger med disse bøkene. Det er jo bøker vi har mange ledige av på hylla.

Intervju med Linn T. Sunne og Elise Conradi: Formidling av barnebøker med lesersørvis og appellfaktorer

Gjenbruk i flere kanaler

Ambisjonene er å gjenbruke materialet i andre kanaler også. Over nyttår skal innstikkene brukes som poster på sosiale medier. Bøkene legges allerede inn som lister i Bibliofil- og BookBites-appene, der de kommer høyt opp og godt fram.

– Vi kan bli mer bevisste i skrankesituasjonen, også, når folk forteller oss om bøker de har likt veldig godt og spør om forslag til andre bøker. Da kan vi ta oss tid til å tenke på readalikes som ligner både tematisk og språklig, slik appellfaktorene hjelper oss med.

Smart teknologi med SmartLib

Det andre prosjektet som bruker appellfaktorer, er SmartLib. Trondheim folkebibliotek og NTNU (Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet) er hovedsamarbeidspartnere. Wheel.me og Trøndelag fylkesbibliotek er også med.

Prosjektet skal gå over fire år og er støttet av Norsk forskningsråd. Det ledes av Bjørn Tore Nyland. Mildrid Liasjø er IT-rådgiver på biblioteket. Hun forteller at mye av det NTNU og biblioteket kikker på i SmartLib er nye måter å gjenbruke data på.

– Hovedtanken er vi skal gjøre ting litt smartere. Da er det en fordel med dataene vi allerede har. Vi henter data om hva brukerne søker etter, og hva de bruker oss til.

– Vi ser at det er stor forskjell på bibliotekene våre. Hovedbiblioteket i sentrum brukes av mange forskjellige grupper, men så har vi bydelsbibliotek med en helt annen bruk. Og folk låner forskjellig i de ulike bydelene.

– Det er mye vi kan hente ut av statistikk og data for å tilpasse tilbudet vårt mer etter bruken.

Smarte appellfaktorer

SmartLib ser ikke kun på bruksdata, og det er her appellfaktorene kommer inn, sier Liasjø.

– SmartLib begynte med at vi ville skifte ut sorteringsanlegget og nå har det balla på seg til å bli et større prosjekt.

– Vi tenker at det er mange ting som kan gjøre bibliotek smartere. Når det gjelder anlegget vårt for innlevering, vil ikke appellfaktorene brukes i selve sorteringen. Det går mer på formidlingen, for eksempel tips til hva du kan låne basert på det du leverer inn.

– Det handler også om hvordan vi kan bruke appellfaktorer i biblioteksystemet vårt, spesielt i forhold til gjenfinning og søk, slik at det blir enklere for lånerne våre å finne det de vil ha og det vi vil «pushe» på dem. Vi trenger å koble de ulike dataene mer sammen, så det blir lettere å finne noe å lese, tilpasset den enkelte låneren.

Forskningsobjekt: Hentehylla

Kunstig intelligens eller maskinlæring er tenkt som del av prosjektet etter hvert.

Samarbeidet med NTNU innebærer blant annet at studenter og doktorgradsstudenter skal skrive oppgaver om biblioteket framover og se på muligheter, for eksempel ved hjelp av kunstig intelligens. Det er fortsatt en tidlig fase av prosjektet, og «nå prøver vi å komme opp med alle ideene og være åpne», forteller Liasjø. Noen studenter er likevel godt i gang.

–  Vi har en student som ser på hentehylla. En tredjedel av alle bøker på hentehylla blir ikke hentet, så det er utfordring som påvirker logistikk og flyt. Når bøkene ikke blir hentet, blir det forsinkelser.

Bøkene kan i tillegg være bestilt med fjernlån fra i Mo i Rana. Når de ikke blir hentet, må de bare sendes tilbake. Det gjelder også for transport mellom bibliotekene i Trondheim.

Kanskje boka ikke alltid skal sendes tilbake hvis data viser at det er større sjans å få den lånt ut til en ny låner der den er? spør Liasjø, og legger til:

– Transport og miljø er en viktig del av SmartLib.

Store data med «et ansikt på»

Begreper som smart teknologi og kunstig intelligens er ikke daglig kost i folkebibliotek. Men for de ansatte på Trondheim folkebibliotek handler både SmartLib og de litt mer tradisjonelle måtene å formidle på om bibliotekets kjerneverdier. Som å åpne leserne for nye inntrykk og gi individuell hjelp.  

– Omtalene på innstikkene er signert med navn og hvem som har likt boka, sier Veronica. På denne måten blir formidlingen mer nær.

– Selv om vi bruker store data, liker vi ha et ansikt på det, at det står at det er Veronica som anbefaler dette, for eksempel, sier Mildrid. Og får følge av Stine Elise:

– Vi håper at forslag til bøker som ligner, skal utvide lesehorisonten til lånerne våre. Kanskje de våger seg på en stil de vanligvis ikke leser og finner ut at det faktisk går an å lese denne typen, også. Mange av oss er jo litt satt i hva vi tror vi liker.

Har du lyst til å prøve Forrigebok?

Det er enkelt for deg som jobber på bibliotek.

  1. Gå til forrigebok.no
  2. Logg inn med e-postadressen din (den du bruker på jobb).
  3. Følg skjema og registrer din første bok.

Les også

3 om litteraturformidling og Forrigebok 

I høst og vinter har Biblioteksentralen presentert lesersørvis-verktøyet Forrigebok på fagseminarer i regi av fylkesbibliotek. Vi har spurt tre av deltakerne om hva som gjør dem nysgjerrige på verktøyet og hvordan de bruker det i sin egen litteraturformidling.

Bøker og lesing – Biblioteksentralens tall for 2022 

Hva forteller våre tall om bokinnkjøp, litteraturformidling og lesing i Norge?
Hvilke bøker solgte vi mest av i fjor, hva lå på utlånstoppen i BookBites, hvilke emner går igjen i katalogiseringen vår og hvilke appelltermer topper bruken i Forrigebok?