Appellfaktorer

Stadig flere bibliotek tar i bruk appellfaktorer og lesersørvis, men mangler verktøy for gjenbruk og deling. Biblioteksentralen har satt i gang et prosjekt for å lage et kontrollert vokabular og et registreringsskjema som skal kunne brukes på tvers av kommuner og institusjoner. Registreringsskjemaet er nå tilgjengelig for alle som jobber i bibliotek på nettsiden forrigebok.no.
Bilde av skjerm - viser appellfaktorer

Lesersørvis er en metode som brukes av et økende antall bibliotek i Norge for å formidle bøker og leseopplevelser. Metoden baserer seg i stor grad på samtaler med lånere, der bibliotekaren lytter etter bestemte ord som beskriver hva låneren liker ved bøkene hun har lest, for deretter å utarbeide leseforslag. Disse ordene kalles for appellfaktorer.

Hva er appellfaktorer?

Appellfaktorer beskriver med andre ord ulike trekk ved leseopplevelsen. Kjennetegnes boka for eksempel av et «raskt tempo», en «mørk tone» eller et «karakterdrevet hendelsesforløp»? Etter hvert som vi samler inn appellfaktorer og kobler dem til enkelttitler, vil vi kunne vise koblinger mellom ulike bøker utover felles emne eller sjanger. Biblioteket får dermed flere bein å stå på når de skal hjelpe lånerne med å velge bøker, både ansikt til ansikt med leseren og i digitale tjenester.

Bibliotekene mangler et felles verktøy

Det norske bibliotekmiljøet har så langt ikke hatt et felles, kontrollert vokabular for appellfaktorer. Det har heller ikke eksistert et felles sted å registrere appellfaktorer koblet til enkelttitler. Begge deler har gjort innsamling og deling på tvers av bibliotekene vanskelig. Alt det lokale arbeidet med appellfaktorer ligger spredt uten et felles digitalt verktøy for deling av data.

Et kontrollert vokabular og et felles registreringsskjema

Biblioteksentralen har derfor etablert et prosjekt for appellfaktorer der vi har definert noen viktige mål:

Utvikle et kontrollert vokabular for appellfaktorer på norsk 

I kontrollert ligger at man utvikler et sett med foretrukne og alternative termer som representerer definerte begreper. I appellfaktor-prosjektet har det vært viktig å utvikle et vokabular som ikke føles fremmed, men gjenkjennbart og nyttig. Et kontrollert vokabular som oppleves som kunstig vil mest sannsynlig ikke bli tatt i bruk. Det har vært viktig for oss at hele bibliotekmiljøet skal kunne bruke vokabularet.

Lansere et registreringsskjema for appellfaktorer 

Arbeidet med lesersørvis og appellfaktorer har bidratt til ny giv og mye entusiasme blant mange bibliotekarer. Skjemaet må derfor være brukervennlig og inspirerende nok til at bibliotekarene ønsker å bruke det og føler seg ivaretatt.  Det er også avgjørende at appellfaktorene knyttes til verk og ikke utgave, slik at utnyttelsen av dataene blir mest effektiv. En bok som er mørk og handlingsdrevet er det både i originalutgaven og den norske oversettelsen. Skjemaet for å registrere appellfaktorer er lansert og ligger på nettstedet forrigebok.no

Gjøre det enkelt å gjenbruke appellfaktorene i tjenester
Det er premissgivende i prosjektet at det bibliotekene legger inn av data, skal bibliotekene kunne hente ut. Bøkenes appellfaktorer skal kunne eksporteres/hentes i en rekke format, slik at de blir tilgjengelige for bibliotekenes tjenesteutvikling. Biblioteksentralen er i ferd med å utvikle en metadatabrønn for formidlingsdata, der appellfaktorer vil være første skritt.

Uten å være definert som et eget mål, har vi også begynt å leke oss med ideer til hvordan appellfaktorer kan danne grunnlag for nye digitale tjenester eller forbedre eksisterende tjenester. Vi tror det er avgjørende å visualisere disse mulighetene allerede i prosjektet. Det er langt mer givende å sette appellfaktorer på bøker hvis man ser og skjønner hva det kan bety for en enda bedre og variert formidling i norske bibliotek.

Arbeidsmetoder og faser

Prosjektet ble inndelt i 3 faser:

  • Innsiktsfase, for å sette oss godt inn i lesersørvismetoden og i sjangerlære. Metoden er i stor grad utviklet i USA, men bibliotekenes arbeid med metoden i Norge var mest til inspirasjon.
  • Vokabularutvikling, for å samle inn termer brukt i bibliotekene . Vi brukte blant annet fasettanalyse til kategorisering og utvikling av et kontrollert vokabular. Dataene er strukturert med foretrukket term, alternative termer og definisjon.
  • Utvikling og design, for å utvikle et skjema for å registrere appellfaktorer og for å jobbe med måter dataene kan deles. Denne fasen er ikke avsluttet.

Referansegruppe

Biblioteksentralen har ikke funnet opp appellfaktorer og vi eier ikke formidlingen. Vårt prosjekt bygger på bibliotekenes arbeid. Vår rolle er å lage verktøy som gjør at bibliotekene lettere kan samhandle og samarbeide på tvers av den enkelte kommune.

I utviklingen av disse verktøyene har vi derfor etablert ei referansegruppe bestående av bibliotekarer fra bibliotek i hele landet. Referansegruppa skal sikre nytteverdien av og kvaliteten på arbeidet vårt. Gruppa brukes til å få innsikt, til diskusjon og nå som vi er over i en utviklerfase, vil den brukes til testing og kontroll av verktøyene.

En sentral person i arbeidet med appellfaktorer og lesersørvis i Norge, er Vanja Øyrås. Hun har gjort en enorm innsats når det gjelder å formidle og videreutvikle metoden i en norsk kontekst, blant gjennom kurs og bøker. Hun har også vært til stor støtte i vårt prosjekt.

Gjennom prosjektet skal Biblioteksentralen være en utviklingspartner for bibliotek ved å:

– Bygge verktøy som gjør det mulig å dele og gjenbruke appellfaktorer koblet til verk/bøker.
– Bidra til bedre grunnlag for innovativ og inspirerende formidling i norske bibliotek.

Ta gjerne kontakt med Elise Conradi hvis du vil vite mer, på telefon: 995 76 373.

Les også

Vi lanserer Bibliotekpodden

En podkast fra Biblioteksentralen om bibliotekenes betydning for gode og robuste lokalsamfunn. I den første episoden undersøker vi hvordan bibliotek som møteplass skaper fellesskap, særlig for barn og unge, og hvor viktig det er å høre til et sted og møte andre mennesker.

Mats-Løve-Gjersvik-biblioteksjef-på-tysnes-bibliotek

Tysnes bibliotek velger Libry Content

Med bare én stilling på biblioteket er det vanskelig å prioritere den digitale formidlingen. Derfor må det være enkelt og raskt å publisere godt innhold på nett, sier Mats Løve Gjersvik, biblioteksjef i kommunen. Libry Contents kommende integrasjon med biblioteksystemet Bibliofil var også avgjørende for valget av ny nettsideplattform.