Formidling av barnebøker

En ny bok om lesersørvis til barn er nettopp lansert. Samtidig utvider Biblioteksentralen forrigebok.no med appelltermer til illustrasjoner og barnebøker. Er formidling til barn forskjellig fra den til voksne?
Bilde av Elise Conradi, produkteier og metadataspesialist i Biblioteksentralen, og Linn T. Sunne, forfatter, litteraturformidler og rådgiver ved Innlandet fylkesbibliotek.
Fra venstre: Linn T. Sunne (foto: Julie Pike) og Elise Conradi (foto: Nikolaj Blegvad)

Vi har tatt en prat med Elise Conradi, produkteier og metadataspesialist i Biblioteksentralen, og Linn T. Sunne, forfatter, litteraturformidler og rådgiver ved Innlandet fylkesbibliotek.

Linn er også en av forfatterne til Lesersørvis til barn, som er ei ny håndbok for barne- og ungdomsbibliotekarer. Boka bygger på ei tidligere bok om lesersørvis til voksne.

Last ned boka Lesersørvis til barn

Spørsmålet går derfor til henne først: hva skiller formidling til barn fra formidling til eldre mottakere?

Mennesker i utvikling

Det er mye som er likt, understreker Linn T. Sunne. Barn er samtidig en egen og variert målgruppe.

– Vi møter barn fra barnehagealder til ungdomstrinnet. Det er en periode i livet der du er i stor utvikling som menneske. Både som person og som leser. Det reiser noen problemstillinger for oss som formidler, særlig rundt det med språk. Hvordan leser barn? Hvordan snakker vi til barn?

– Leseferdighet er en ting. På biblioteket kan du ha alt fra unger som ikke kan lese i det hele tatt og bare leser bilder, til de som sluker bøker. Og det veit du ingenting om.

Barnebibliotekaren kan ikke anta så mye om låneren, ifølge Linn. Det er umulig å se på en sjuåring om vedkommende faktisk kan lese Harry Potter.

– Den voksne har på en måte makta i formidlingssituasjonen, særlig når vi står foran en unge vi ikke kjenner så godt. Som voksne må vi ta hensyn til det og ikke styre for mye. Vi må lytte til barnet og finne ut hvem vi har foran oss. På fem minutter.

Klassebesøk og formidling

Selve formidlingssituasjonen skiller seg med andre ord fra samtaler med voksne. Voksne som besøker biblioteket for å få boktips, er i en helt annen posisjon enn for eksempel unger som kommer på biblioteket med beskjed om å låne ei bok, mener Linn.

– Som barnebibliotekar får du alle typer unger inn, både de som er kjempeglade i å lese og de som ikke er glade i å lese i det hele tatt.

– Det gjelder for eksempel klassebesøk, som kan foregå både på skole- og folkebibliotek, der du får en haug med unger innom, begrenset med tid og skal formidle til barn som er veldig forskjellige.

Hør på barnet

Ofte er det også en annen voksen der som mellomledd i formidlingssituasjonen.

Det kan være en lærer som har meninger om hva eleven skal lese, eller foreldre som har ønske om en spesiell typer bøker. Det var et stort og engasjerende tema for referansegruppa til Lesersørvis til barn.

I tillegg til skrivegruppa har ei referansegruppe bestående av utøvende barnebibliotekarer bistått i arbeidet med boka. Ifølge Linn er rådet fra gruppa å lytte til barnet.

– Det er barnet som er hovedpersonen. Selv om voksne kan ha delvis motstridende ønsker, så vil de barnet godt.

– Jeg tror det handler mye om å anerkjenne barnet. Det er ikke sånn at alle åtteåringer liker det samme. Du må se hvert enkelt individ og hva det mennesket liker ved ei bok.

Fordel å være barnebibliotekar

Mye av kjernen i lesersørvis handler om å formidle uavhengig av egen smak. Mange barnebibliotekarer har derfor en fordel når det gjelder lesersørvis, mener Sunne. De er mer naturlig trent i å snakke uavhengig av seg sjøl og egne preferanser.

– Barnebibliotekarer er dessuten veldig vant til å snakke og formidle tydelig og få ærlige tilbakemeldinger.

Samtalen er en viktig del av lesersørvis. Bibliotekaren trenes i å lytte etter hvilke ord låneren bruker om bøkene de har lest og liker, for deretter å utarbeide nye leseforslag eller «readalikes». Disse ordene kalles for appellfaktorer og appelltermer.

Illustrasjoner i lesersørvis

Fram til nå har metoden operert med seks appellfaktorer eller hovedkategorier: «tempo», «karakterer», «bakgrunnsramme», «hendelsesforløp», «tone» og «språk og skrivestil».

I arbeidet med Lesersørvis til barn ble det nødvendig å innføre illustrasjoner som en sjuende appellfaktor, forteller Linn T. Sunne.

– For unger er illustrasjoner en integrert del av leseopplevelsen. De er så vant til å forholde seg til bilder og visuelle inntrykk at jeg ikke vet hvor bevisste de er på det. De liker boka som ei pakke, en opplevelse. Og i den pakka er det nesten alltid illustrasjoner.

Her er det naturlig å trekke Elise Conradi inn i samtalen.

Samtidig som Linn og de andre forfatterne har arbeidet med lesersørvis-boka, har Conradi og kollegaene hennes i Biblioteksentralen arbeidet med å utvide forrigebok.no med illustrasjoner.

Illustrasjoner i Forrigebok

Forrigebok.no er et bibliotekarverktøy for å utforske og registrere bøker med appelltermer. Appellfaktoren «illustrasjoner» og tilhørende termer kommer heretter automatisk opp som et valg når du registrerer illustrerte bøker og tegneserier i verktøyet.

Elise framhever at termene skal beskrive det ved illustrasjonene som er appellerende.

– Vi har prøvd å finne termer vi mener kan fange leseopplevelsen. «Det er dette jeg liker med illustrasjonene i bøkene, og jeg ønsker å lese andre bøker som er illustrert på denne måten».

I likhet med redaksjonen til Lesersørvis til barn har Biblioteksentralen arbeidet tett med ei referansegruppe av ansatte i norske bibliotek i utviklingen av det nye vokabularet.

– Termene er delt inn i ulike aspekter ved illustrasjoner. For eksempel har vi noen termer som beskriver farger, noen termer som beskriver kontraster og tegnestil og så videre. Vokabularet skal gi den som registrerer mulighet til å beskrive alt fra tegneserier for voksne til pekebøker for barn.

Barnebokvokabular

Illustrasjoner er del av en større oppdatering av Forrigebok og springer ut av innføringen av et nytt vokabular for barnebøker. Biblioteksentralen har nå utvidet med termer for barnebøker under alle de sju appellfaktorene i Forrigebok.

Det betyr ikke at alle appelltermene som kommer fram når du registrerer barnebøker, er nye, understreker Conradi.

– Vi har tatt utgangspunkt i eksisterende vokabular og gjenbruker så mye som mulig. Den som registrerer skal kunne gå sømløst fra aldersgruppe til aldersgruppe. Det skal ikke være et kunstig vokabularskille mellom barnebøker og ungdomsbøker eller ungdomsbøker og voksenbøker.

– Samtidig har vi sett at det er en del termer som ikke gir så mye mening når vi snakker om barnebøker. Vi har forsøkt å tilpasse vokabularet etter det, slik at det blir enkelt og lett å forstå for den som registrerer.

– Vi har for eksempel fjernet termer som avstumpet karakter, sær og nevrotisk, eller pirrende og romantisk stemning. Dette er ikke noe vi i stor grad finner i barnebøker. Det vil bare skape støy for den som registrerer bøker for denne målgruppa.

Vekselvirkning

Noen termer er også fjernet fordi de får en annen betydning i relasjon til barnebøker.

–  Et eksempel er termen «ekkel» som vi bruker om tone i voksenbøker. Det litt ekle i bøker for små barn kan gjerne skape en skrekkblandet fryd. Tenk promp! En ekkel tone i voksenbøker har ikke dette frydaspektet. Derfor fjernet vi ekkel i barnebokvokabularet, så det ikke skulle skape forvirring når du beveger deg mellom vokabularene.

Det nye barnebokvokabularet består også av nye termer, legger Elise til.

– Modig og glad har vi ikke hatt med i voksenvokabularet. Det har vært viktig å få med i barnevokabularet. Barnehagehverdag hadde vi rett og slett ikke tenkt på i voksenvokabularet.

– Og noen av de nye termene som passer veldig godt til barnebøker, fins nå også i voksenbokvokabularet. For eksempel interaktiv handling under hendelsesforløp, som er historier der leseren agerer som hovedrolle og påvirker hendelsesforløpet gjennom sine valg.

En hjelp til bibliotekaren

Lesersørvis til barn og det nye vokabularet i Forrigebok er laget som en hjelp til formidleren. Er det likevel mulig å tenke seg appelltermene brukt direkte i en lesersørvissamtale?

Conradi mener det i så fall må brukes med varsomhet.

–  Vokabularet vil være overveldende for leseren hvis det presenteres som det er. Vokabularet og Forrigebok er et bibliotekarverktøy.

–  Hovedhensikten med verktøyet er å få inn data som gjør det mulig å koble ulike bøker sammen på en meningsfull måte, så blir det opp til bibliotekaren å forklare hvorfor to ulike bøker har blitt tagget med den samme termen i møte med leseren.

Formidlingstjenester til barn

Det er en tanke Linn T. Sunne støtter.

– Appellfaktorer er et voksent språk. Det vil ikke bli brukt i samtalen med barn. Her er noe av jobben å oversette det til et barnespråk og et hverdagslig språk, noe vi håper Lesersørvis til barn kan hjelpe med.

Det samme gjelder for digitale tjenesteutviklere som blant annet Biblioteksentralen, mener Conradi.

– I digitale formidlingstjenester til barn kan designere, utviklere og innholdsprodusenter best finne ut hvordan dataene kan brukes, slik at formidlingen treffer det enkelte barnet. Da er det også viktig å teste på målgruppa. Noen av termene vil sikkert passe fint, mens andre må forenkles og slås sammen.

– I så måte er jo formidling til barn og voksne helt identisk. Uansett om det er i et fysisk møte eller i en digital formidlingstjeneste må du ta utgangspunkt i den som formidlingen skal hjelpe.

Har du lyst til å teste Forrigebok?

Det er enkelt:

  • Gå til forrigebok.no
  • Logg deg inn med jobb-e-posten din.
  • Registrer din første bok.

Den 12. januar arrangerer Biblioteksentralen frokostwebinar om illustrasjoner og barnebøker i Forrigebok. Webinaret er gratis og varer i 45 minutter.

Meld deg på webinar om de nye funksjonene i Forrigebok

Les også

3 om litteraturformidling og Forrigebok 

I høst og vinter har Biblioteksentralen presentert lesersørvis-verktøyet Forrigebok på fagseminarer i regi av fylkesbibliotek. Vi har spurt tre av deltakerne om hva som gjør dem nysgjerrige på verktøyet og hvordan de bruker det i sin egen litteraturformidling.

Bøker og lesing – Biblioteksentralens tall for 2022 

Hva forteller våre tall om bokinnkjøp, litteraturformidling og lesing i Norge?
Hvilke bøker solgte vi mest av i fjor, hva lå på utlånstoppen i BookBites, hvilke emner går igjen i katalogiseringen vår og hvilke appelltermer topper bruken i Forrigebok?