Bibliotekenes Hus

Søk
Close this search box.

«Hvorfor eier kommunen min Biblioteksentralen?»

Jobben vår er å utvikle relevante verktøy og tjenester til bibliotek. Les om hvorfor det er smart å gjøre dette arbeidet i fellesskap for alle kommuner og fylker i Norge.
Ansatte fra ulike bibliotek på seminaret Design Thinking på én dag arrangert av Biblioteksentralen i samarbeid med Dokk1 i 2019. Foto: Nikolaj Blegvad.

Biblioteksentralen er et ideelt samvirkeforetak eid av 352 kommuner, 9 fylker, KS og Norsk Bibliotekforening.

Hvorfor har alle disse kommunene og fylkeskommunene gått sammen om å ha en felles tjenesteutvikler?

Lokalbibliotekene trenger en utviklingspartner

Dette må vi si først. Rundt to hundre norske kommuner, altså mer enn halvparten, har tre eller færre ansatte i sine bibliotek. Gjennomsnittskommunen ligger på fem årsverk. (Kilde: Folkebibliotekstatistikken 2022)

Norge er faktisk på jumboplass blant våre naboland når det kommer til bemanning i bibliotek, viser en ny rapport fra Innlandet fylkesbibliotek.

Les også rapporten: «Folkebibliotekloven (2014) – Hva førte den til?» (PDF)

Samtidig har vi en av verdens mest ambisiøse biblioteklover.

Alle kommuner må ha et folkebibliotek som «fremmer opplysning, utdanning og annen kulturell virksomhet, gjennom aktiv formidling og ved å stille bøker og andre medier gratis til disposisjon».

Fra 2014 har bibliotekene også som lovpålagt oppgave å være en lokal debattarena og skape felles møteplasser.

Biblioteket ditt skal med andre ord være

  • en kunnskaps- og kulturformidler
  • en læringsarena
  • en demokratiutvikler
  • et sosialt rom og en velferdsinstitusjon

Dette skal det være for alle i bygda, tettstedet eller byen din – hele livet.

Med et så omfattende mandat og så få ansatte, er lokalbibliotekene helt avhengige av samarbeid og utviklingspartnere for å kunne romme samfunnsoppdraget sitt. Her peker vi på 3 områder der vi som sentral tjenesteutvikler og felles kommunalt samvirkeforetak hjelper bibliotekene.

1. Bedre rammevilkår og rabatter for alle bibliotek

Innkjøpsrabatter er det første mange forbinder med samvirker. Bedre rabatter for innkjøp av bøker var også en av hovedgrunnene til at vi ble grunnlagt i 1952.

Les også: Biblioteksentralen fyller 70 år

Lovgiving, reguleringer og rammevilkår er ikke noe som besluttes en gang for alle, noe vi for eksempel ser i arbeidet med modeller for innkjøp og utlån av e-bøker og lydbøker i bibliotek og den nye bokloven, der blant annet bibliotekrabatten er noe vi må argumentere for på nytt.

Kommunene trenger å stå sammen om bibliotekenes behov i bokmarkedet i møte med lovgivere eller i forhandlinger med forlagene. Derfor er dette fortsatt en viktig oppgave for Biblioteksentralen.

2. Effektivisering og felles verktøy 

Mange arbeidsoppgaver i lokale bibliotek kan ikke standardiseres av en sentral tjenesteutvikler, men for noen av dem er det opplagt lurt. Biblioteksentralen arbeider derfor hver dag med å forenkle arbeidsoppgaver for ansatte i bibliotek.

Et eksempel er det omfattende arbeidet vi gjør med å samle inn og presentere informasjon om nye bokutgivelser i inn- og utland, blant annet i den ukentlige «BS-katalogen», noe som gjør det enklere og raskere for bibliotekene å utvikle gode samlinger lokalt. Katalogen brukes av flertallet av norske bibliotek, og de sparer trolig langt mer på denne og de andre verktøyene våre knyttet til samlingsutvikling og -forvaltning enn på medierabattene.

Om arbeidet vi gjør med å klargjøre bøkene for utlån (med bokforsterking, metadata og merking med strekkoder og RFID) sier en biblioteksjef for eksempel at «jeg vil tro jeg sparer i alle fall 60 prosent av tiden brukt på å legge inn bøker. Det går så mye fortere, og det er så mye gøyere!»

3. Innovasjon og kvalitet i hele landet

Rabatter og effektivisering er to grunner til å ha et biblioteksamvirke. Men kontinuerlig forbedring og innovasjon er vel så viktig.

Bibliotekenes formidling og sosiale rom endrer seg. Det er i dag vanskelig å se for seg at det enkelte bibliotek skal kunne utvikle digitale plattformer eller digital infrastruktur alene med tilstrekkelig god kvalitet. Det er ikke bare for kostbart, det er ikke gjennomførbart.

De siste årene har vi derfor opprettet en ny avdeling for innovasjon og utvikling, der utviklere, designere, produkteiere, bibliotekarer og innholdsprodusenter jobber tett sammen for å bygge tjenester for bibliotek.

To tjenester er foreløpig lansert og i stadig utvikling som et resultat av den nye satsingen.

Den ene tjenesten er en plattform for digital innholdsproduksjon og publisering (Libry Content) som er skreddersydd for bibliotekenes formidling og brukernes behov for inspirasjon og oppdagelse. Gjennom plattformen kan alle bibliotek, også de med få ansatte, være relevante og gode digitalt i sine lokalsamfunn.

Den andre tjenesten er et digitalt ansattverktøy (Forrigebok), der bibliotekarer i hele landet kan samarbeide om å skape og dele nyskapende data knyttet til bøker og leseopplevelser, for å hjelpe unge og voksne lesere med å finne bøker som frister – uansett hvor de bor. 

Illustrasjons-av-Biblioteksentralens-virksomhetsstrategi

Biblioteksentralens virksomhetsstrategi: Biblioteksentralen er bibliotekenes tjenesteutvikler. Vårt arbeid skal støtte dem og gi økt bruk av bibliotek. Virksomhetsstrategien sier noe om hvilke typer tjenester vi skal utvikle og hjelpe bibliotekene med. Den avgrenser og styrer arbeidet vårt på et overordnet nivå.

Les også