Biblioteksentralen fyller 70 år

Biblioteksentralen ble opprettet for å hjelpe bibliotekene med å gjøre kunnskap og kultur tilgjengelig for alle i Norge. Vi står trygt i samfunnsoppdraget vårt. Samtidig er vi i endring − akkurat som bibliotekene selv.
70aarBibsent_v4

Hvis du som leser dette, er ordfører eller kommunaldirektør, representerer du mest sannsynlig en av eierne våre. Biblioteksentralen ble grunnlagt den 4. februar 1952. I dag er vi eid av 352 kommuner, 9 fylkeskommuner, KS Kommunesektorens organisasjon og Norsk bibliotekforening. Vi er organisert som et ideelt samvirkeforetak, der all fortjeneste går tilbake til utvikling av nye produkter og tjenester for bibliotek. 

Samfunnsoppdraget

Det er ikke tilfeldig at Biblioteksentralen ble grunnlagt rett etter krigen. Tanken om at felles kulturgoder burde gjøres enkelt tilgjengelig for alle i landet stod sterkt. En idé som er førende for norsk kulturpolitikk den dag i dag. I 1947 kom en ny biblioteklov som bestemte at alle kommuner i «by og bygd» skulle ha bibliotek (boksamlinger). 

Biblioteksentralen ble etablert som et kulturtiltak innenfor denne tankegangen. I 1952 sammenlignet for eksempel statsråden for Kirke- og undervisningsdepartementet etableringen av Biblioteksentralen med opprettelsen av Riksteatret i 1948. 

Samfunnsoppdraget ligger derfor i kjernen av vår eksistens. Vi er et redskap for en bibliotekpolitikk i Norge som har som mål å gjøre kunnskap og kultur tilgjengelig for alle. Det er det samme samfunnsoppdraget som bibliotekene styrer etter og kommunene er lovpålagt å oppfylle.

Utviklingspartner

I likhet med bibliotekenes og kommunenes virksomhet påvirkes samfunnsoppdraget vårt av endringer i politikk, demografi, velstand, utdanning og teknologi. 

Våre oppgaver var fra starten å forenkle og utvikle løsninger for innbinding, levering, innkjøp og informasjon (metadata) til bibliotekenes boksamlinger. Slike fellesløsninger skulle hjelpe kommunene både praktisk og økonomisk, og vi har siden 1952 vært bibliotekenes foretrukne bokhandel. Dette avgjøres i dag stort sett gjennom anbud, i konkurranse med andre innkjøpsløsninger, for det meste eid av de store forlagene.

I dag har vi også et strategisk fokus på å være samarbeidspartner for bibliotek i utviklingen av de tjenestene de trenger. Denne rolla er fortsatt in the making på godt norsk. Den henger særlig sammen med den teknologiske utviklingen i samfunnet vårt som åpner for nye måter å tenke kunnskaps- og kulturformidling. 

Biblioteksentralen som utviklingspartner handler om at vi framover tar større ansvar for å utvikle tjenester selv framfor å levere tredjepartsløsninger. Da har vi bedre mulighet for å lage tjenester i tett partnerskap med norske bibliotek, lånere og lesere. Det er naturlig at rolla som utviklingspartner handler om digitale publikums- og formidlingsløsninger. Bedre digitale formidlingsløsninger for bibliotek er helt nødvendig for å tiltrekke seg nye brukere og gjøre kunnskap og kultur tilgjengelig for alle.

Å være en utviklingspartner innebærer også at vi må endre måten vi jobber på. Biblioteksentralen er 70 år, men ferdig utvokst er vi ikke! Vi utvikler oss nå med tjenestedesign og smidige metodikker. Dette er metoder som skaper stor interesse og gehør i bibliotekmiljøet. Både vi og bibliotekene er tjenesteutviklere. Vi har mye å lære hverandre.

Bibliotekene trengs nå

Da Biblioteksentralen så dagens lys i begynnelsen av 1950-årene, var den folkelige og politiske oppbakkingen av folkebibliotekene stor. Nå hører vi jevnlig at bibliotekene ikke lenger trengs i samme grad. Den digitale utviklingen og løsningene til de store tech-selskapene sammen med den økonomiske velstanden skal ha gjort dem overflødige. Det er mildt sagt lite gjennomtenkt.

Vi er overbevist om én ting. Vi trenger bibliotek som aldri før. Konkurransen om oppmerksomheten vår − fra alle tenkelige underholdnings- og medietjenester − blir stadig hardere og er ofte preget av filterbobler, polarisering og ekkokamre. Det er algoritmene mer enn behovene våre som mennesker og individer som styrer tjenestene vi bruker. 

Vi mener derfor det er av største verdi at vi bevarer bibliotekene som en åpen og demokratisk arena der alle i samfunnet vårt får hjelp og mulighet til å utforske informasjon, kunnskap og kultur på egne premisser. Også i ei mobil og digital tid.

Biblioteksentralens oppdrag er å støtte og hjelpe bibliotekene i å nå dette målet, i 2022 som i 1952.

Les også

To nye bibliotek tar i bruk Libry Content

Bibliotekene i Enebakk og Vestvågøy lanserer nye nettsider i mai ved hjelp av Biblioteksentralens publiseringsplattform, Libry Content. Plattformen er foreløpig i pilot og lanseres til alle bibliotek i løpet av 2022.

Vi trenger pilot- og samarbeidsbibliotek

Gjennom å teste tjenestene i «den virkelige verden» kan biblioteket fange opp mangler, beskrive nye behov og være en viktig sparrings- og samtalepartner for design av nye funksjoner.