En enklere måte å dele formidlingsdata

Biblioteksentralen ønsker å ta en koordinerende rolle i innsamling og deling av formidlingsdata. Les om planene våre for å etablere en åpen brønn for metadata knyttet til formidling i hele landet.
Formidlingsdata - besøkende på Lambertseter bibliotek
Foto: Nikolaj Blegvad

Arbeidet med å beskrive bøker slutter ikke når boka er ferdigkatalogisert. Tvert imot er det nå det starter. Noe av det mest verdifulle bibliotekarer gjør, er nettopp å framheve og formidle ulike trekk ved bøkene i bibliotekets samling.

Hva er formidlingsdata?

Dette formidlingsarbeidet foregår i alle bibliotek, og det gjøres på mange forskjellige måter. De fleste foretar for eksempel en eller annen form for redaksjonell gruppering av bøker til utstillinger i biblioteket. Andre setter sammen lister med bøker som de selv kan anbefale eller som ligner på andre bøker. Stadig flere bibliotek lager videoer som de publiserer gjennom ulike kanaler for å fremme lesing.  

Alle disse beskrivelsene kan resultere i formidlingsdata. Formidlingsdata kan enkelt defineres som metadata som skapes med formål å formidle bibliotekets samlinger. På denne måten får lånere hjelp og inspirasjon til å oppdage ressurser de har nytte og glede av. 

Arbeidet skjer for isolert

Hvor mange formidlingsdata som registreres i dag, og hvor strukturerte de er, varierer veldig fra bibliotek til bibliotek. Det meste av dagens formidlingsarbeid kan sies å foregå isolert i hvert bibliotek. Formidlingsdataene som produseres er gjerne ustrukturerte.

For noen typer formidling gir dette mening. Formidlingsdata om utstillinger knyttet til svært lokale forhold er kanskje ikke av stor verdi for andre bibliotek. Men de fleste av formidlingsdataene vil med stor fordel kunne bli strukturert og delt med andre. Deling bidrar til økt kunnskap om hvordan bøker kan formidles. Det åpner også opp for gjen- og ombruk av hverandres arbeid og utvikling av nye typer digitale tjenester.  

Mangel på felles infrastruktur

Dette er ingen radikal innsikt, og det gjøres mindre og større forsøk på strukturering og deling. 

Sølvberget i Stavanger legger for eksempel lister og brosjyrer ut på nettsidene sine, slik at andre bibliotek kan gjenbruke dem. Viken fylkesbibliotek publiserte nettkurset 23 ting om å formidle på nett. Her oppmuntres det til produksjonen av formidlingsdata til bruk i digital formidling. Det finnes mange fora på sosiale medier hvor det deles boktips, appellfaktorer og anbefalinger daglig. Her eksemplifisert med et innlegg fra Tønsberg og Færder bibliotek på Instagram.

Det overordnede problemet er ikke manglende vilje til å dele. Utfordringen er at det som deles, er spredt mange ulike steder. Og det er i liten grad strukturerte data som kan utnyttes i tjenester. Vi mangler rett og slett infrastruktur for effektiv deling av denne typen data.  

Anbefalinger

Deichman utviklet i 2012 en digital tjeneste for innsamling og deling av formidlingsdata. Anbefalinger.deichman.no gjorde det mulig for bibliotekarer i norske bibliotek å skrive bokanbefalinger. Anbefalingene ble tilgjengelige for andre gjennom et åpent API.

I årene som fulgte ble det samlet inn totalt 7745 anbefalinger av varierende lengde og format. Tjenesten ble imidlertid lagt ned våren 2021 med forklaringen at teknologien den bygde på utgjorde en sikkerhetsrisiko for Deichman.  

Prosjektet belyste noen av utfordringene som enkeltbibliotek står i når det gjelder å koordinere og drifte en slik fellestjeneste. I tillegg til oppgaver knyttet til vedlikehold av teknologi, ble behovet for redaksjonelt ansvar for metadata tydeliggjort. Uten retningslinjer og en fellesstruktur for metadataene som ble samlet inn, ble det vanskelig å gjenbruke dem i digitale tjenester. Uten gjenbruk i tjenester ble det mindre motiverende for bibliotekarer å legge inn nye anbefalinger.

Biblioteksentralen i en koordinerende rolle   

Biblioteksentralen har en unik mulighet til å fortsette utviklingen av en felles infrastruktur. Vi ønsker å ta en rolle i å koordinere innsamling og deling av formidlingsdata for norske bibliotek. Vi har som mål å etablere en felles brønn for fomidlingsdata og er godt i gang.

Som støttespiller til bibliotek og et offentlig eid samvirkeforetak er det en naturlig videreutvikling av arbeidet vårt med metadata siden slutten av 1950-tallet. Biblioteksentralen kjenner godt verdien av kontrollerte vokabularer og av regelverk for konsistente beskrivelser. Vi ser mulighetene som har åpnet seg for nye måter å koble sammen metadata i det nye RDA-rammeverket.

I tillegg har vi det siste året fått tilført viktig kompetanse i tjenestedesign og tjenesteutvikling. Den relativt nye innovasjonsavdelingen vår jobber målrettet sammen med resten av Biblioteksentralen for å utvikle tjenester som svarer til konkrete behov hos bibliotek. Vi kan raskere enn tidligere oppdage hvilke typer metadata som savnes for å bygge nyttige verktøy og gode brukeropplevelse for bibliotek og lesere.

Biblioteksentralens brønn for formidlingsdata 

Vi tar utgangspunkt i noen grunnleggende premisser i utviklingen av en fellesbrønn. Brønnen skal være innloggingsbasert og gratis for alle bibliotek å bruke. Videre vil alle formidlingsdata som bibliotek legger inn i brønnen være tilgjengelige gjennom åpne lisenser og API-er.

Fra et teknisk ståsted er det viktig at brønnen utvikles slik at formidlingsdataene på sikt kan integreres med kjernedata fra Nasjonalbibliotekets metadatabrønn, som nå er under utvikling. Vi følger spesielt med på hvilke standarder for datautveksling og datamodellering som vil danne grunnlaget for den nasjonale brønnen. Vi tar utgangspunkt i standarder og formater som vi vet skal brukes framover, som for eksempel RDA.  

Appellfaktorer er første skritt

Biblioteksentralens brønn for formidlingsdata skal utvikles gradvis og over tid. Vi starter forsiktig med innsamling av en bestemt type formidlingsdata og utvider gradvis til flere. På denne måten vil vi tilegne oss verdifulle erfaringer med behov, teknologi og integrasjoner knyttet til brønnen og infrastrukturen blir stabilt bygd opp over tid. Underveis håper vi å finne gode samarbeidsformer med bibliotek, slik at vi sammen sørger for at tjenesten blir oppfattet som nyttig og dermed tatt i bruk. 

Den første typen metadata som vil vil samle inn til brønnen, er appellfaktorer. Det finnes et stadig økende miljø av bibliotekarer som bruker lesersørvismetoden i leseveiledning. Planen er å åpne for at alle bibliotek kan legge inn og hente ut appellfaktorer i løpet av våren 2022. Vi har allerede begynt å planlegge hvordan dataene som samles inn kan brukes i ulike typer tjenester. 

Vi ser deretter for oss at anbefalinger og ulike typer lister er neste steg i utviklingen av brønnen. Lengre tekster og videosnutter kan være kandidater til innsamling etter det igjen. Dersom du har ideer til typer av formidlingsdata som kan samles i brønnen, er vi takknemlige for innspill. 

Les også

Jonas Svartberg

En utviklingspartner med fokus på sluttbrukerne

Jonas Svartberg Arntzen har jobbet i bibliotekfeltet i 15 år som blant annet utviklingsleder og IT-sjef. Han har hele tiden arbeidet med digitale tjenester og IT i biblioteksektoren. Våren 2021 ble han ansatt i Biblioteksentralen som produkteier for eksterne tjenester.

Kvinne søker etter sjanger på bibliotekets nettsider

Nasjonal tesaurus for sjanger og form

Biblioteksentralen bruker fra juni 2021 den nasjonale tesaurusen. Vi har i flere år samarbeidet med Nasjonalbiblioteket og Bokbasen for å utvikle en nasjonal tesaurus for sjanger og form.