Bibliotekenes Hus

Søk
Close this search box.

Bøker og lesing – Biblioteksentralens tall for 2022 

Hva forteller våre tall om bokinnkjøp, litteraturformidling og lesing i Norge? Hvilke bøker solgte vi mest av i fjor, hva lå på utlånstoppen i BookBites, hvilke emner går igjen i katalogiseringen vår og hvilke appelltermer topper bruken i Forrigebok?
Foto: Johnny McClung/UNSPLASH

Vi har hentet fram ti på topp-tallene for noe av virksomheten vår rundt bøker og lesing i 2022. 

Ti på topp solgte titler (bøker på papir) 

  1. Malin Falch: Portaltreet. Del 1 
  2. Valérie Perrin: Å vanne blomster om kvelden 
  3. Jørn Lier Horst: Operasjon Ninja  
  4. Malin Falch: Portaltreet. Del 2 
  5. Håkon Høydahl: Abida Radja. Frihetens øyeblikk 
  6. Herman Flesvig: Herman. Historier fra en udiagnostisert oppvekst 
  7. Jørn Lier Horst: Operasjon Gulltann 
  8. Elias Våhlund: Tilbake 
  9. Jørn Lier Horst: Jakten på campingkongen 
  10. Sherman Alexie: The Absolutely True Diary of a Part-Time Indian 

Biblioteksentralen er den største aktøren på markedet for salg av bøker til folke- og skolebibliotek. Ti på topp-lista er dermed representativ for det som bibliotekene kjøpte mest av i fjor. Lista over gjelder for papirbøkene. 

Det mest påfallende er at barne- og ungdomsbøker har erobret åtte* av plassene, inkludert topp-plasseringen. Dette skiller seg kraftig fra de mest solgte titlene i privatmarkedet, der bøker for voksne dominerer. 

Les også: Bokhandlerforeningens topplister for 2022 

Forskjellen kan til en viss grad forklares med at vi har skolebibliotek som viktig innkjøper, og at flere av titlene er populære som klassesett. Dette gjelder for eksempel The Absolutely True Diary of a Part-Time Indian, en «moderne klassiker» i ungdomslitteraturen.

Bibliotekenes betydning for bokbransjen i arbeidet med å formidle og satse på barnebøker, er likevel tydelig. Barn og ungdom er en prioritert målgruppe i de fleste bibliotek-strategier. 

Se for eksempel: Viken fylkes temastrategi for bibliotekutvikling (PDF) 

Tegneserieromaner og bredde 

Flere av titlene er tegneserieromaner eller svært rikt illustrerte (og gledelig nok norske) bøker. Denne sjangeren er i sterk vekst og mottok i høst mange av de gjeveste litteraturprisene. Bibliotekenes formidling kan ha bidratt til større kjennskap til sjangeren og dermed forlagenes muligheter til å bygge opp en stadig større backlist med tegneserieromaner for barn.   

Like interessant som toppen av lista, er bredden. I alt solgte vi over 43 000 ulike titler på papir. Tar vi med e-bøkene og lydbøkene er tallet steget til over 64 000 ulike titler. Tittel betyr i denne sammenheng unikt ISBN. (Klikk her for å lese om ISBN på Nasjonalbibliotekets sider

Mange av titlene er såkalte «enere», det vil si at vi har solgt tittelen én gang. Likevel viser våre tall og tallene fra Bokhandlerforeningen til en stor bredde i hva folk i Norge tilegner seg av kunnskap og fortellinger gjennom lesing.  

Ti på topp utlånte e-bøker og lydbøker i BookBites 

  1. Valérie Perrin: Å vanne blomster om kvelden 
  2. Abid Radja: Min Skyld 
  3. Linn Ullmann: Jente, 1983 
  4. Jussi Adler-Olsen: Natriumklorid 
  5. Jørn Lier Horst: Grenseløs 
  6. Åsa Larsson: Fedrenes misgjerninger 
  7. Jo Nesbø: Blodmåne 
  8. Lucinda Riley: Mordene på Fleat House 
  9. Jørn Lier Horst: Arr 
  10. Nino Haratischwili: Det åttende livet (til Brilka) 

BookBites brukes av 332 av i alt 356 norske kommuner til å låne ut digitale bøker, så utlånet må sies å være representativt for digitale lån gjort av befolkningen i Norge. Her har vi slått sammen tallene for e-bøker og lydbøker. Øverst på toppen er det trés francais og fem av ti titler er krimromaner.  

Rundt den franske toppen er det en rik og mangfoldig underskog. Vi solgte over 21 000 lyd- og e-boktitler i fjor. 

Valérie Perrins roman topper faktisk utlånet i alle fylkene som bruker BookBites, med ett interessant unntak. I Troms og Finnmark er Ingeborg Arvola på topp med romanen Kniven i ilden. Forfatteren er fra dette fylket. Lokal forankring kan fortsatt utgjøre en forskjell i den digitale formidlingen. Det er verdt å ta med seg for oss som jobber i og med bibliotek.  Aktiv formidling er ett av våre tydeligste oppdrag i bibliotekloven.  

Bøker til voksne tar alle ti på topp-plasseringene. Litt av forklaringen er nok at mange av de mest populære bøkene til barn, for eksempel Malin Falchs Nordlys-serie, ikke er tilgjengelige som e-bok og naturlig nok ikke fins som lydbok. 

Er målgruppenes lesing forskjellig? 

Antall lånere som leser voksenbøker (15+) er selvsagt også større enn barnegruppene i antall. Samlet vil derfor de mest populære bøkene for voksne ofte ligge øverst. Utlånstoppen for papirbøker på Norges største folkebibliotek, Deichman i Oslo, har også en voksenbok øverst.

Det kunne likevel vært interessant å gå dypere ned i tallene for utlån av både papirbøker og digitale bøker. Låner enkelte aldersgrupper flere bøker enn andre? Eller leser enkelte aldersgrupper, for eksempel voksne i sin beste middelalder, mer konformt, det vil si at de i større grad leser akkurat de samme titlene, enn for eksempel er tilfelle for barn og unge?  

Den mest utlånte barneboktittelen i BookBites i 2022, er Bare Victor av Victor Sotberg. Tett fulgt av Operasjon Ninja av Jørn Lier Horst. Det er nesten så vi ikke tør å tenke på antall hjem i Norge som har kjøpt eller lånt en Horst-bok i løpet av 2022. Her er voksne og barn nemlig helt på bølgelengde: Horst er en svært populær forfatter i begge målgrupper, og tallet må være skyhøyt. 

Ti på topp brukte emneord i katalogiseringen vår 

  1. Vennskap 
  2. Kjærlighet 
  3. Familieforhold 
  4. Engelsk språk 
  5. Hemmeligheter 
  6. Oslo 
  7. Jul 
  8. London 
  9. Kvinner 
  10. Framtidssamfunn 

Vi har slått sammen listene for ulike typer emneord (som personemner, generelle emner og geografiske emner) for å finne hvilke ti emner som ble mest brukt i 2022. I alt katalogiserte vi nesten 20 000 titler i fjor og benyttet over 8 000 ulike emner. Den tematiske bredden i norske biblioteksamlinger er med andre ord godt ivaretatt, også med fjorårets tilvekst.

Uten å tolke tallene for mye kan vi slå fast at nære relasjoner står sentralt i samtidslitteraturen. Hvordan vi oppfører oss mot hverandre, er kjernen i mye av det som skrives, naturlig nok.

Emnene på topplista speiler trolig mest tendenser i skjønnlitteraturen, der allmenne tema går oftere igjen enn de svært spesifikke emneordene som gjerne brukes på fagbøker. Det var for eksempel bare én fagbok som ble katalogisert med emnet «Kanopadling – Femundsmarka» i fjor.

Innbitte «senterpartister» kan få bekreftet mistanken om at ny norsk litteratur er hovedstad-sentrert. Oslo er uten tvil det mest brukte geografiske emneordet og har ved siden av London til og med klart å komme på topp-lista.  

Langt mer alvorlig og trist er det at blant de emnene som ble opprettet for først gang i fjor, finner vi «Krigen i Ukraina, 2022-». Det ble brukt 19 ganger.

Ti på topp brukte appelltermer i Forrigebok 

  1. Samtid 
  2. Godt driv 
  3. Karakterdrevet handling 
  4. Realistisk 
  5. Jeg-person 
  6. Enkel 
  7. Lineær 
  8. Handlingsdrevet 
  9. Familieliv 
  10. Sammensatt 

Til slutt tar vi også med en ti på topp-liste fra Forrigebok. Forrigebok ble lansert sommeren 2022 og er et digitalt verktøy utviklet av Biblioteksentralen i tett samspill med norske bibliotekarer og lesersørvismetoden. Her kan ansatte i bibliotek beskrive leseopplevelser (knyttet til verk i bibliotekenes samlinger) ved hjelp av appellfaktorer og appelltermer og utforske koblinger til nye leseforslag.  

I alt kan det velges mellom 222 appelltermer i verktøyet og fjorårets mest brukte termer var «samtid» og «godt driv». Fram til desember var det mest romaner for voksne som ble lagt inn. Rett før jul ble appelltermer for barnebøker og illustrasjoner introdusert.  

Foreløpig inneholder basen litt over 3 000 bokregistreringer. Det er mye i forhold til hvor nytt verktøyet er, men selvsagt lite sett i lys av antall titler i norske biblioteksamlinger. Lista over sier derfor først og fremst noen om den nåværende basen i Forrigebok, ikke alle bøker i norske bibliotek. Her vil tall og statistikk bli stadig mer interessant etter hvert som antall registreringer øker. 

I denne artikkelen på forrigebok.no er det flere ti på topp-lister: Årskavalkade Forrigebok 2022  

Takk for 2022!

I årskavalkaden til Forrigebok ligger blant annet relativt små bibliotek som Enebakk og Hå på ti på topp-lista over bibliotek som har registrert mest i basen. Det viser at Forrigebok i løpet av kort tid har utviklet seg til et faglig fellesskap uavhengig av hvor man jobber i landet.  

Biblioteksentralen er et samvirkeforetak med over 350 kommuner fra nord til sør som medlemmer, og dette treffer noe dypt i oss.  Derfor passer det å takke av denne ti på topp-artikkelen med en stor og varm hilsen til alle bibliotekarer i Norge som hver eneste dag i 2022 gjorde en umistelig innsats for litteraturformidling og lesing.  

Tusen takk, vi gleder oss til 2023! 

*Under ti på topp-lista for papirbøker stod det først at barnebøkene hadde erobret ni av ti topp-plasseringer. Som det framgår av lista, er to av bøkene for voksne: Å vanne blomster om kvelden og Abida Radja. Frihetens øyeblikk. Det riktige tallet er derfor at åtte av ti av bøkene på topplista er barne- og ungdomsbøker.

Les også

Et døgn på biblioteket

Den 27. februar besøkte vi hovedbiblioteket i Tønsberg og Færder for å ta pulsen på de store ordene om livslang læring, kulturutvikling, tilhørighet og demokrati.

Et formidlingssystem vokser fram

Ambisjonene for hva bibliotekene og Biblioteksentralen kan få til sammen av formidling til innbyggerne i Norge er høye. Arbeidet med et felles system for digital infrastruktur i folkebibliotek startet forsiktig før 2020 og skøyt fart i 2023.