Bibliotekenes Hus

Søk
Close this search box.

Stemningsrapport fra bokmessen i London

I mars deltok tretti tusen bransjefolk og bokelskere på The London Book Fair. En av dem som besøkte bokmessen var Charlotte fra Biblioteksentralen og Forrigebok-redaksjonen.
Hovedhallen under bokmessen i London minner om en handlegate fylt med bøker. Foto: Charlotte Frognes Zazinow

Det er en typisk regntung dag i London i midten av mars. Utenfor Olympia messehall i Kensington har folk samlet seg i kø i regnet for å slippe inn på et av bokbransjens store årlige treff – The London Book Fair. Allerede i køen merker du entusiasmen og forventningene som ligger i luften. Vel inne i messehallen summer det allerede av yrende liv og optimisme på messens første dag.

Her kommer folk fra hele verden og ulike deler av bokbransjen. Forlag, agenter og forfattere møtes for å utvikle samarbeid, få innsikt i trender og se hva som rører seg i bransjen.

En todelt bokmesse

The London Book Fair er en av de store bokmessene internasjonalt og er blitt arrangert siden 1970-tallet. Den er først og fremst en «trade fair» eller rettighetsmesse. Her møtes litterære agenter og forlag for å forhandle om kjøp og salg av rettigheter til bøker.

Bokmessen i London er imidlertid også åpen for et mer «allment» publikum. Det vil si for oss som kommer for inspirasjon og innsikt i ulike sider av forlags- og bokbransjen. Den tre dager lange messen rommer et enormt antall seminarer, forfattermøter, paneldebatter og mye mer.

159 seminarer og tretti tusen besøkende

Det første som møter deg i hovedhallen i Olympia, er utstillingene til de store forlagene som Harper Collins, Penguin Random House, Pan Macmillan og Bonnier. Her stiller de ut de boktitlene de ønsker å fronte mest, og har møter med interesserte kjøpere eller andre kontakter. Større land som Frankrike, Tyskland og Italia har også egne stander her. Hovedhallen ser mest ut som en handlegate fylt med bøker!

Men det er ikke bare i hovedhallen det skjer. Også i etasjen over er det et enormt antall stander fra ulike forlag og andre aktuelle leverandører. De fineste bokutstillingene finner du også i andre etasje, hos forlagenes avdelinger for barnebøker.

I år var det totalt 159 seminarer med ulike tema. Seminarene foregår på ulike scener rundt om i den store messehallen. Noe som gjør det utfordrende for en førstegangs besøkende å navigere i starten – i hvert fall for undertegnede. I tillegg foregår mange av seminarene parallelt, og ofte på andre siden av lokalet fra hverandre. Så her må man prioritere beinhardt hva man ønsker å få med seg. Køståing må også tas med i beregningen, for mange av seminarene er populære og fylles fort opp.

Seminarlokalene er dessuten overraskende små, med tanke på antall mennesker som deltar på messen. Mange av dem er egentlig bare en stand med noen sitteplasser. Ifølge New York Times hadde The London Book Fair om lag 30 000 besøkende i år, så kampen om stolene var stor.

BookTok og romantasy

Jeg hadde sirklet meg inn på seminaret «A new generation of readers: how BookTok is diversifying reading and unifying readers». Med «booktokerne» og «bookstagrammerne» Esther Fung og Léa Crumpton. En rusten navigeringsevne, et allerede stappfullt lokale rett etter åpning og sikksakk-løping mellom folk og utstillinger gjorde dessverre sitt for at jeg kom for sent for å kapre en av plassene. Det var tydelig at dette var et tema som engasjerte. Folk stod utenfor det lille seminarlokalet for å få med seg praten, selv om det nesten var umulig å høre noe over summingen fra resten av rommet.

Det er tydelig, både i seminartemaene og bøkene som forlagene velger å fronte, at BookTok fortsatt er en viktig promoteringskanal for forlag og forfattere. Forlagene satser høyt på det vi kan kalle «BookTok-sjangre». Dark academia og rom-com bøker ser ut til å ha fått en renessanse takket være BookTok. Det som har fått den nye betegnelsen «Romantasy», som ordet antyder en kombinasjon av romantikk og fantasy, er også i vinden. Store plakater med slike bøker prydet flere av standene til forlagene.

Author of the day

Et av de faste seminarene under messen er «Author of the day». Her kan du oppleve en kjent forfatter i samtale om bøkene sine eller et tema. I år kunne du for eksempel få med deg kosekrimforfatter og programleder Richard Osman den ene dagen. Og barnebokforfatter Joseph Coelho den neste.

Heldigvis rakk jeg «Author of the day»-seminaret med den amerikanske forfatteren Taylor Jenkins Reid dagen jeg var på messen. Jenkins Reid har skrevet flere bøker, men slo for alvor gjennom med boka Daisy Jones & The Six, som også er blitt tv-serie. Flere av bøkene hennes er også oversatt til norsk. Under praten med sin spanske redaktør fortalt hun om hvorfor hun begynte å skrive, hvordan hun skriver og hvordan hun har jobbet med å utvikle hovedpersonene i blant annet Daisy Jones & The Six, Malibu brenner og Evelyn Hugos syv ektemenn.

Det å høre om hvordan forfattere jobber er alltid inspirerende, synes jeg. Spesielt når jeg har lest bøkene selv. Ekstra gøy er det jo også når forfatteren er av internasjonal størrelse.

Bransjeutfordringer og muligheter

På programmet stod mange av de samme temaene som vi snakker om her hjemme. Som kunstig intelligens, utfordringer i en bransje som kjemper om de unges oppmerksomhet, konkurranse fra det engelske markedet mot morsmålet, med mer.

Et av bransjeseminarene var «Exploring the ever-evolving world of publishing: global trends, challenges, and opportunities». Dette var en paneldebatt mellom fire ledere av forleggerforeninger fra ulike kontinent som diskuterte utfordringer og muligheter forleggere i dag står ovenfor og hvordan man eventuelt skal møte dem. De samtalte om mange forskjellige temaer, alt fra KI og rettighetsspørsmål, noe som var (og er) veldig aktuelt med EUs AI Act som nettopp hadde gått gjennom høring, til lydbøker.

I det samme seminaret fikk jeg også høre om utfordringene det afrikanske bokmarkedet står overfor. Dette er noe som gjør slike seminarer ekstra givende. Du oppdager nye sider ved bransjen og lærer noe nytt som du kanskje ikke ville fått andre steder.

Er bokmessen i London verdt et besøk?

Årets messe sies å være en av de mest besøkte siden før Covid-19 – og det merket jeg også. Mange mennesker, mye lyd og summing av forhandlinger kan gjøre en ganske ør i hodet. Da er det godt de har flere kaffebarer og mye interessant på programmet å by på!

Det å gå rundt i messehallen blant forlagenes utstillinger og bare se, registrere og høre alt liv og røre rundt, er i seg selv en opplevelse. Det gir inspirasjon og ny innsikt i bokbransjen. Ved tilfeldigheter kan du oppleve en samtale mellom vinneren av den internasjonale Booker-prisen 2023, Georgi Gospodinov, og oversetteren hans, bare ved å gå forbi Bulgarias stand til rett tid. Eller du kan overhøre forlagene diskutere fremtidens utfordringer seg i mellom og få et nytt perspektiv på denne delen av bransjen.

Bokmessen er på mange måter både bransjetreff og litteraturfestival, om enn i en annen form enn hva vi er vant med. Kanskje en litt mer «lukket» litteraturfestival, primært arrangert for forlag, forfattere, bibliotek og andre bransjefolk.

Selv om du ikke skulle få med deg den neste store boksnakkisen ved å delta på The London Book Fair, er den absolutt interessant å besøke for bok- og litteraturinteresserte. I hvert fall for en dag, om du har muligheten til det.

Et lite tips fra meg om du drar: beregn god tid til køståing og til arrangement som «Author of the day». Gå gjerne på seminaret før og bli sittende på plassen (det er nemlig lov!) – da er du garantert plass.

Klikk her for å lese Charlottes besøk på New York Public Library

Les også

Et døgn på biblioteket

Den 27. februar besøkte vi hovedbiblioteket i Tønsberg og Færder for å ta pulsen på de store ordene om livslang læring, kulturutvikling, tilhørighet og demokrati.

Et formidlingssystem vokser fram

Ambisjonene for hva bibliotekene og Biblioteksentralen kan få til sammen av formidling til innbyggerne i Norge er høye. Arbeidet med et felles system for digital infrastruktur i folkebibliotek startet forsiktig før 2020 og skøyt fart i 2023.