Nå kan alle ta i bruk nytt skjema for å registrere appellfaktorer

Tanken på hva vi får i retur er svimlende og fabelaktig, sier Anette Prøis Fearnley, bibliotekar på Nesbru videregående skole.
Anette-Fearnley
Anette Prøis Fearnley var en av de første til å teste Biblioteksentralens nye skjema for appellfaktorer. Foto: Charlotte Frognes

Lesersørvis er godt etablert i flere norske bibliotek, men til nå har det manglet et norsk formidlingsverktøy som kan hjelpe bibliotekarer i arbeidet deres. Biblioteksentralen har derfor utviklet et skjema for å registrere appellfaktorer knyttet til bøker i norske bibliotek. Tanken bak skjemaet er å dele data på tvers av bibliotek og skape et verktøy som kan brukes i formidlingsarbeidet. En referansegruppe med bibliotekarer fra ulike bibliotek har testet skjemaet de siste månedene.

Hvordan oppleves skjemaet for brukerne? Og hvordan jobber en bibliotekar med appellfaktorer? Vi har tatt en prat med Anette Prøis Fearnley, skolebibliotekar ved Nesbru videregående skole.

Lesersørvis gjør formidlingsarbeidet mer konkret

Anette har vært en av Biblioteksentralens første testbrukere av skjemaet. Hun er også en dreven bruker av lesersørvismetoden. 

– Jeg har faktisk selfie med Joyce Saricks fra en av de første samlingene i Norge, sier Anette lattermildt. (Saricks er grunnlegger av «Reader’s advisory», metoden lesersørvis bygger på. Red.)

Hun tok kontakt med Vanja Øyrås, som har vært en av pådriverne for metoden her til lands, da det ble satt opp kurs i metoden. Senere har hun selv holdt kurs for andre skolebibliotekarer. Nå syns hun det er veldig gøy å få teste ut appellfaktorskjemaet. 

Anette jobber mye med formidling gjennom både samtaler med elever, utstillinger og bokprat i klasser. I formidlingsarbeidet bruker hun lesersørvismetoden aktivt.

– Det å jobbe med litteraturformidling er i utgangspunktet abstrakt. Lesersørvis er et verktøy som gjør formidlingsarbeidet mer konkret. Det gir struktur til arbeidet og setter ord på mye av det vi allerede gjør. Det føles naturlig å inkorporere det i arbeidet. 

Appellfaktorer er byggesteinene

Med lesersørvis som formidlingsmetode er det alltid ett eller annet man kan finne i verktøykassen, sier Anette. Enten det er til å hurtiglese, utvikle utstillinger med «read alikes» eller nå å kunne registrere i appellfaktorskjemaet.

– Appellfaktorene er byggesteinene i lesersørvis. Det er de som gjør det mulig å finne andre bøker med lignende leseropplevelse. 

– Det er ikke alltid like lett å tenke på appellfaktorene når man snakker med lånerne, men det er et mål å bruke appellfaktorene aktivt i formidlingssamtalen og lytte til hva låneren kan trenge eller vil ha. Det er jo også noe av det som gjør det spennende – at det er en utfordring å huske på dem til enhver tid. 

I arbeidet på skolen bruker Anette appellfaktorene først og fremst til å prøve å finne rett bok til riktig leser. Enten ved hjelp av utstillinger med «read alikes», eller gjennom å snakke med lånerne når de skal låne bøker til lesing i klasserommet eller hjemme.

Siden brukergruppen hovedsakelig er ungdom, bruker Anette ofte film eller tv-serier som en inngang inn til bøkenes verden. For eksempel ved å be dem tenke på en tv-serie de har likt og hva ved denne de har likt. Deretter kan hun finne en bok som kan ligne ved hjelp av appellfaktorer. 

Morsomt og intuitivt

Så, hvordan oppleves det å legge inn appeller på bøker i appellfaktorskjemaet?

– Jeg syns det er veldig morsomt. Jeg er ikke så teknisk av meg, men det er veldig lett å jobbe i dette skjemaet. Det begynner å bli en rutine å legge inn appellfaktorer på en bok så fort jeg har lest den ferdig. Det blir en fin oppsummering for meg selv av hva jeg nettopp har lest. 

Anette legger også inn bøker hun har lest tidligere inn i skjemaet. Hun vil gjerne bidra og hjelpe til ved å utfylle en sjanger som for eksempel ungdomsbøker. 

– Men det enkleste er jo å legge inn i skjemaet med en gang man har lest en bok. Da husker man om det er en jeg-fortelling eller den typen ting. Legger man inn retrospektivt, så kan det bli til at man husker best dette med stemning eller tone. 

Lærerikt og bevisstgjørende

Ved å legge inn appellfaktorer i skjemaet oppdager Anette nye ting, spesielt ved bøkene. 

– Det er alltid noe man ikke har tenkt så nøye over, men det blir ofte mer tydelig for meg når jeg går gjennom alle faktorene i skjemaet. Og kanskje spesielt når jeg fremhever de aller viktigste trekkene ved boken, nederst i skjemaet, i oppsummeringen. Her må man tenke gjennom hva som gjør akkurat denne boken spesiell. Noe som er veldig nyttig. 

Som skolebibliotekar må hun ofte finne bøker om forskjellige temaer. 

– Da er det veldig bevisstgjørende med appellfaktorene – å finne ut hvem som kan ha glede og nytte av disse bøkene. 

At det nå er kommet et skjema for å legge inn appellfaktorer som alle bibliotek kan benytte skaper entusiasme hos Anette. 

– Det er jo helt utrolig at det kommer i det hele tatt! Det hadde vi ikke trodd for noen år siden da dette var helt nytt. Jeg husker vi drømte om det i mange sammenhenger da jeg fikk kurs og holdt kurs. 

Motivasjon og hjelp

En motivasjonsfaktor for å legge appellfaktorer inn i skjemaet er tanken på hva bibliotekene vil få tilbake i formidlingsarbeidet. 

– Tanken på hva vi får i retur er svimlende og fabelaktig! Det aller beste er at vi vil slippe å komme til kort ved å bruke lignende tjenester fra andre land. Når titler utgitt i Norge mangler, har det begrenset verdi for oss. For mange av oss som holder på med dette, har det vært frustrerende å finne «read alikes» i USA, for eksempel, som ikke finnes på norsk. Det ser så fint og gøy ut med slike tjenester. Nå vil vi kunne slippe denne frustrasjonen med å se hva andre har og ønske oss det samme. Det beste er at vi får dette verktøyet til slutt. 

– Når jeg ser hva som ligger der nå, synes jeg det allerede er i ferd med å gi gode treff. I skjemaet fant jeg for eksempel forslag til en voksenbok med inngang fra en ungdomsbok. Det er veldig nyttig i arbeidet med ungdom. Tenk hvordan det etter hvert vil bli, når vi får flere registreringer. 

Bare å sette i gang!

Til andre som lurer på om de har lyst å bruke skjemaet har Anette en oppfordring.

– Det er bare å sette i gang! Det er rett og slett intuitivt og morsomt. Designet er pent og behagelig. Jeg tenker at alle som liker å lese og formidle antakeligvis vil like å legge inn appellfaktorer. Nettopp fordi det har disse bevisstgjørende mekanismene – og fordi det er gøy!

Har du lyst å prøve skjemaet for appelfaktorer selv?
Det er fritt fram for alle som jobber i bibliotek, uansett type bibliotek, å legge inn registreringer i skjemaet på forrigebok.no. Når du oppretter bruker, får du tilsendt en e-post der du må bekrefte opprettelsen. Sjekk spamfilteret om du ikke finner den med en gang. Hvis du ikke får opprettet bruker, ta kontakt med Biblioteksentralens kundesenter, så får du god hjelp til å komme i gang.

Se gjerne frokostwebinaret En guide til registrering av appellfaktorer hvis du trenger mer inspirasjon før du legger inn din første bok.

Les også