Søk
Close this search box.

Lyst å lære mer om lesersørvis?

Vi er i gang med å fordype oss i lesersørvismetoden og appellfaktorer. Bli med!

Denne artikkelen er tidligere publisert på nettstedet bibbinytt.no.

Lesersørvis er en metode som brukes av stadig flere bibliotekarer i Norge for å hjelpe lånere med å finne den neste boka han eller hun ønsker å lese. Metoden baserer seg i stor grad på på samtaler, der bibliotekaren lytter etter bestemte ord som beskriver hva låneren liker, for deretter å utarbeide leseforslag. Disse ordene kalles for appellfaktorer. 

Biblioteksentralen er i gang med appellfaktorer

Bibliotekfaglig avdeling ved Biblioteksentralen er i gang med å se på hvordan vi kan produsere appellfaktorer som del av katalogiseringsarbeidet vårt. Appellfaktorer beskriver ulike aspekter ved leseopplevelser, for eksempel at en bok har et «raskt tempo», en «mørk tone» og et«karakterdrevet hendelsesforløp». Etter hvert som vi akkumulerer appellfaktorer, vil vi kunne både vise og navngi koblinger mellom ulike bøker utover felles emne og sjanger. Vårt håp er at dette arbeidet vil være til hjelp for bibliotekarer som bruker lesersørvismetoden. Vi tror også at det kan danne grunnlaget i nye typer digitale formidlingstjenester. 

Vanja Øyrås ved Viken fylkesbiblioteket lager nå et nettkurs i lesersørvis som skal publiseres på bibliotekutvikling.no om ikke for lenge. I mellomtiden har vi samlet noen ressurser her som kan gi et innblikk i hva lesersørvis er, dersom det er flere der ute som ønsker å lære mer om metoden. Og vi kommer garantert til å skrive mer om lesersørvis og appellfaktorer i månedene fremover. 

Sjekk forrigebok.no for å legge inn appellfaktorer knyttet til bøker i norske bibliotek

Lesersørvis

Vanja Øyrås må få mye av æren for å ha introdusert lesersørvis til Norge. Med støtte fra Nasjonalbiblioteket da hun jobbet på Telemark fylkesbibliotek, skrev hun Lesersørvishåndboka, som gir en utmerket introduksjon til metoden. På nettsiden finner du også flere gode ressurser, inkludert et startverktøy med praktiske tips til bibliotekarer som ønsker å ta i bruk lesersørvismetoden. 

Sjangerskolen

På bibliotekutvikling.no finner du Sjangerskolen, som også ble utviklet av Vanja Øyrås med støtte fra Nasjonalbiblioteket. Sjangerskolen består av nettkurs innen ulike sjangre, med formål om å gi økt kunnskap om bestemte sjangre og inspirasjon til nye formidlingstiltak. Foreløpig er følgende sjangerskoler publisert: SakprosaSkrekk og Lyrikk

Lesersørvis (Facebook-gruppe)

For de av dere som er på Facebook, kan vi anbefale å bli med i Facebook-gruppen for lesersørvis. Her diskuteres alt fra bruken av lesersørvis i norske bibliotek, appellfaktorer, tips til bøker som ligner hverandre til informasjon om kurs. 

Sølvberget

Sølvberget er godt i gang med å bruke lesersørvismetoden og har laget veldig mange gode brosjyrer med tips til bøker som ligner på hverandre. De har også en nettside dedikert til lesetipssom er vel verdt å besøke.

Readers’ advisory (Wikipedia)

Mens lesersørvis er relativt nytt i Norge, har metoden eksistert lenge i USA. Der kalles det «readers’ advisory». Wikipedia-artikkelen forteller litt om utviklingen av metoden over there og inneholder mange lenker til eksisterende tjenester og ressurser. Kanskje noen av disse kan være til inspirasjon til nye tjenester her til lands?

Læsekompasset

Danskene på DBC har også kommet i gang med lesersørvis. De startet imidlertid i helt motsatt ende fra oss. De startet med å utvikle en god tjeneste, Læsekompasset, og begynte deretter å produsere metadata til tjenesten. De jobber nå til slutt med å introdusere lesersørvismetoden til danske bibliotekarer.

Trender innen lesersørvis i USA

Til slutt synes vi denne artikkelen om ulike trender (fra i fjor) innen readers’ advisory i amerikanske bibliotek var interessant. Mon tro om lesersørvis basert på innsendte bilder av tatoveringer noen gang kommer til norske bibliotek? 

Legg gjerne igjen en kommentar, dersom du kjenner til flere nyttige ressurser!

Les også

Brukerinnsikt gjennom dialog

Det nye brukerpanelet og tiltaket «Ukas bibliotek» gir oss bedre innsikt i hva bibliotekene trenger i utviklingen av nettsider og digital formidling, forteller Ane Drabløs Pettersen i Biblioteksentralen.