Rett før sommeren leverte Agnes Hamida Fosse bacheloroppgaven «Kan en leseropplevelse gjøres søkbar? En casestudie om Forrigebok». Hun er en av flere studenter som har skrevet om lesersørvis og Forrigebok på OsloMet.
Utgangspunktet
Agnes, som har en bachelor i russisk fra før, startet på bibliotekstudiet fordi hun ønsket en jobb som kombinerte servicearbeid og «liv og leven» med kontorarbeid. Ved siden av studiene har hun jobbet som vikar ved Lørenskog bibliotek. Det var her hun oppdaget Forrigebok, som hun begynte å bruke i møte med lånerne i skranken. Slik ble nysgjerrigheten vekket.
– Jeg skjønte ikke hvordan søket i verktøyet kunne fungere så bra og gi så gode trefflister når leseropplevelsen er så subjektiv, så myk på en måte. Hva er godt driv (appelltermen, forf. kom.) liksom? forteller Agnes.
– Hvorfor fungerte dette når andre lignende typer algoritmer ikke har virket like bra?
Leseopplevelse og kunnskapsorganisasjon
Bacheloroppgaven er tverrfaglig og bruker innsikt fra litteraturvitenskap og kunnskapsorganisasjon.
– Jeg prøver å si noe om hva en leseropplevelse er for noe, og deretter se på det som handler om system, for å finne ut hva Forrigebok er og hvordan det fungerer, med en fot i begge leirer.
En demokratisk tolkning av bøker
Agnes er fascinert av det subjektive og objektive ved leseropplevelsen. Lesersørvis og Forrigebok bygger på ideen om å beskrive leseropplevelser ved hjelp av appellfaktorer og -termer, og ikke bibliotekarens personlige oppfatning av boken.
Kan Forrigebok fungere som et tilnærmet objektivt hjelpemiddel for bibliotekaren i formidlingsarbeidet, spør vi Agnes.
– Ja, det er det som er fascinerende. Man skulle ikke tro det ville fungere så bra siden det føles så motsetningsfullt, og så gjør det jo det.
Forrigebok baserer seg på «crowd sourcing» og ofte kan den samme boken tolkes på ulike måter og få mange ulike appelltermer. Ikke sjeldent kan den få helt motsatte termer, også.
– Det er gøy, sier Agens.
– Det er demokratisk på en måte, og det syns jeg er fint. På studiet snakket de mye om kvalitetsvurderingen og hvor mye av en selv bibliotekaren skal legge i en anbefaling eller et forslag. Da er det fint å kunne se på noe som er objektivt, men som forstår det subjektive i leseropplevelsen.
Menneskelige styrker
I oppgavens konklusjon skriver Hamida Fosse: Likesom lesersørvismetodikken har leseren i fokus, har Forrigebok mennesket i fokus.
I samtale med oss utdyper hun hvordan verktøyet legger opp til at innholdet fortolkes av en bibliotekar og at dataene skapes av bibliotekansatte. Søket og trefflisten filtreres gjennom et menneske som kan forstå hva appelltermene (beskrivelsen av leseopplevelsen) betyr og bruke dem i formidlingen. Dette gjør at verktøyet utnytter våre menneskelige styrker og erfaringer.
Fungerer Forrigebok som søke- og anbefalingsverktøy?
Så, gjør Forrigebok det mulig å gjøre en leseropplevelse søkbar? Ifølge Agnes ja. I sin konklusjon på oppgaven trekker hun fram to årsaker hun mener gjør at verktøyet fungerer så godt, som hun også trekker fram i samtale med oss.
Det ene er viktigheten av et rent appellfaktorsøk. Det vil si et søk uten for mye kompleksitet og støy.
Det andre er bibliotekarens fagkunnskap. Som hun skriver så fint i avslutningen sin: Det enkle søket styrkes av at brukeren, bibliotekaren, kjenner godt til vokabularet og hvordan lesesørvismetodikken fungerer. Med kunnskap i bunn kan brukeren få en dypere forståelse for trefflisten, nettopp fordi den er så transparent.
Hvor går veien videre for Agnes nå som bacheloren er levert? For tiden jobber hun i et vikariat ved Lørenskog bibliotek mens hun søker jobber – både i folkebibliotek og fagbibliotek. Det er fortsatt tverrfagligheten mellom kunnskapsorganisering og litteratur som interesserer og fascinerer.
