Hvordan få til brukermedvirkning i bibliotek?

Sommeren 2023 flytter Steinkjer bibliotek inn i nytt bygg. Innbyggerne skal bli hørt og lyttet til slik at lokalet utformes i takt med deres behov. Vi har tatt en prat med biblioteksjef Marianne Vanem om det nye biblioteket, brukermedvirkning og tjenestedesign.
Marianne-Vanem-er-biblioteksjef-i-Steinkjer-bibliotek.-Vi-har-intervjuet-henne-om-brukermedvirkning-og-arbeidet-med-nytt-bibliotek.
Marianne Vanem er biblioteksjef i Steinkjer. Vi har intervjuet henne om brukermedvirkning og nytt bibliotek. Foto: Trønderavisa

– Biblioteket skal være et godt sted for brukerne og samarbeidspartnerne våre. For å få dette til, er vi nødt til å spørre brukerne selv. Det kan egentlig ikke tydeliggjøres nok, sier Marianne.

Vi har avtalt et møte med biblioteksjefen i Steinkjer over Teams. I kommunen nord i Trøndelag er de i sluttfasen av et kulturprosjekt som har ligget i emningen i flere år. Intervjuet skal først og fremst handle om brukermedvirkning, men vi starter med bakgrunnen for det nye biblioteket.

Storstilt kultursatsing

Den historien begynte for mange år siden, ifølge Vanem. Steinkjer kommune manglet et galleri for å huse Jakob Weidemanns kunst. Den kjente maleren er opprinnelig fra Steinkjer og har blant annet utsmykket kirken i byen. Det var derfor naturlig å tenke seg et sentralt plassert galleri i nærheten av kirketorget. Ideen om å bygge et kulturhus som også rommet biblioteket kom relativt raskt på banen, og siden har det ballet på seg. 

Prosjektet har fått navnet Jakob etter maleren. I 2023 skal ikke bare biblioteket og Weidemann-galleriet flytte inn i det nye bygget. Med seg får de en rekke andre kulturinstitusjoner og aktører, som Egge Museum, kinoen og Hilmarfestivalen. Også andre deler av torget utvikles. Samfunnshuset, som er Norges eldste, har nylig blitt totalrenovert og rommer blant annet kulturskolen og en av landets beste klubbscener.

Et levende sentrum

Målet med de nye kulturbyggene er å skape et mer levende sentrum, og planene ble vedtatt med overveldende flertall blant politikerne.

– Steinkjer kalles bygdenes by. Det er viktig at kultursatsingen ikke blir oppfattet som et sentrumsprosjekt for fiffen. Det skal være en satsing for alle, om du bor i bygdene eller midt i byen. For å lykkes må vi skape eierskap, involvering og engasjement i hele lokalsamfunnet, understreker Vanem. 

Biblioteket er tradisjonelt nettopp et offentlig bygg som favner bredt.

– Vi har så mange forgreininger, ut i frivilligheten, til andre samarbeidspartnere, og også til næringslivet. Store og små grupper. Vi ser fra andre steder at folks bruk av biblioteket endrer seg når biblioteket får en mer sentral plassering i byen. Og besøkstallene går opp. I dag ligger vi litt utenfor selve sentrum, men når vi flytter blir det lettere å bare stikke innom, gjerne i forbindelse med andre ærend i sentrum. Vi ønsker at folk skal bruke lokalene våre på nye måter og bli en populær møteplass for hele Steinkjer. 

Spør folk!

For Vanem har brukermedvirkning vært en naturlig del av hele prosessen med nytt bibliotek. På eget initiativ har biblioteket brukt spørreundersøkelser og brukerseminar som plattformer for å gi folk muligheten til å delta i samtalen om hva biblioteket skal være for dem.

– Trinn én i prosessen var en spørreundersøkelse for ungdom i kommunen for to år siden. Vi så at dette er en spesielt vanskelig gruppe å nå for biblioteket. Hvordan kan vi rigge oss sammen med ungdommen? Hva vil de faktisk ha? På bakgrunn av undersøkelsen etablerte vi et ungdomsråd som har vært med oss siden. 

– I år startet vi trinn to med en ny og bredere spørreundersøkelse og et brukerseminar. Inspirasjon fant vi i et webinar om tjenestedesign holdt av Biblioteksentralen og Roskilde biblioteks undersøkelse om folkebibliotekenes betydning for brukerne og noe de kaller betydningskompasset. Vi var opptatt av å finne ut av hvordan innbyggerne våre opplever biblioteket. Og hva som skal til for at biblioteket oppleves som et godt sted for alle. 

– Det å prøve å være i brukerens sko og ha et brukerperspektiv ga veldig mening. Vi skaper et tjenestetilbud for brukerne våre, og da må vi jo vite hva de ønsker og hvordan de opplever det å være hos oss. Det var noe med å stille de spørsmålene som vi kanskje ikke hadde stilt før. Det var et interessant utgangspunkt for oss. 

Bredden

En del av arbeidet har bestått i å sikre bredde og representasjon, både fra brukere, samarbeidspartnere og de som ikke nå bruker biblioteket.

– I sommer gikk vi ut i media med spørreundersøkelsen, sendte den ut til ulike grupper og la den ut i sosiale medier og på hjemmesiden vår. Vi skrev den også ut på papir og la den ut i lokalene våre for å nå de som ikke er så digitale. I forbindelse med forhåndsstemmingen til stortingsvalget fikk vi inn andre grupper i lokalet vårt. Vi kjørte derfor undersøkelsen i hele perioden med forhåndsvalg. Til sammen fikk vi veldig mange svar og konkrete tilbakemeldinger.

– Vi spurte også respondentene om de ville være med på et brukerseminar, noe mange svarte ja til. I tillegg kartla vi interessenter for å sikre at vi hadde nok bredde. Vi inviterte ungdomsrådet, studenter, representanter fra Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon, og faste samarbeidspartnere som bruker lokalene våre til møter og arrangement. Samt enkelte brukere som bare representerer seg selv og som har svart på spørreundersøkelsen.

Hjelp av tjenestedesigner

Biblioteket har fått hjelp av tjenestedesigner Katrine Ø. Svela fra Biblioteksentralen gjennom prosessen med brukermedvirkning i år. Sammen så de på spørreundersøkelsen som ble utgangspunktet for brukerseminaret, der metodikk fra tjenestedesign ble brukt for å få fram og systematisere innspill fra deltakerne. Seminaret ble ledet av Svela.

Les intervju med Katrine Ø. Svela om tjenestedesign

Marianne Vanem mener det var en styrke at ledelsen av seminaret kom utenfra.

– Jeg tenker at det var viktig at vi fra biblioteket kun hadde «bibliotekhatten» på og ikke trengte å tenke på prosessledelse. Våre ansatte var representert på alle gruppene under seminaret. Vi kunne løfte blikket og være trygge på at vi hadde den prosessledelsen vi trengte i Katrine. Vi ville ellers brukt mye mer tid på forberedelser og ville nok heller ikke ha klart å lede seminaret på tilsvarende måte, så dette var helt avgjørende for oss.

– Det var så god energi og stemning på brukerseminaret, noe Katrine bidro med. Det var for eksempel en som sa til å begynne med at «jeg tror ikke jeg har så mye å bidra med her», men så plutselig bare rant det ut. Det å oppleve at noen er interessert i det en har å si og at det gir mening, det er veldig verdifullt. 

I etterkant av brukerseminaret fikk Marianne flere e-poster fra deltakere som takket for at de fikk være med, blant annet en av studentene som var takknemlig for at de var blitt involvert og at de gjerne ville være med videre. Studentene selv hadde mange tanker om hva folkebiblioteket kunne være ut fra deres behov, i tillegg til biblioteket på campus. Det varmet spesielt. Studentene er en viktig gruppe for biblioteket og kommunen.

– Det handler mye om å skape bolyst. Kanskje vi kan medvirke til at de har lyst til å bli værende i Steinkjer etter studiene?

Koselig og fleksibelt

Noe av det som ble tydelig, er det Vanem kaller de røde trådene. De ordene alle deltakerne brukte uansett utgangspunkt. I rapporten som biblioteket fikk av Svela etter brukerseminaret, kommer det fram at mange av deltakerne ønsker seg et sted som er varmt og koselig. Et sted der det er godt å være. Mange trekker fram et behov for skjerming og ro.  

Det ble også tydelig at rommet må være fleksibelt. 

– Vi må finne løsninger for å skape soner eller «rom i rommet». Det er jo individuelt hva som er et bra bibliotek. Noen ønsker å komme til biblioteket for å sitte med kaffen i fred og ro og lese avisen. Andre igjen vil ha aktivitet og myldring. Det skal være bra for begge disse gruppene. 

Perfekt timing for brukermedvirkning

Etter brukerseminaret var biblioteket selv på workshop sammen med interiørarkitektene og alle de andre kulturaktørene som skal inn i det nye kulturhuset. Det er mange aktører som skal få til god samhandling og som også deler formidlingsarenaer.

– Sett fra bibliotekets ståsted var det fint at vi hadde denne workshopen etter vår egen. Når interiørarkitektene nå skal i gang med konkrete løsninger med for eksempel soner, så vil de ha med seg erfaringene fra brukerseminaret og biblioteket. Det var perfekt timing.

– Vi liker å si at biblioteket er spesielt. Og vi er nok særegne sammenliknet med andre aktører som skal inn i bygget. Vi skal ivareta gratisprinsippet, og dette står så sterkt i hele bibliotekvirksomheten. Andre er mer kommersielle enn oss. Vi kan ha arrangementer som er tilpasset kun 3–4 personer. Små arrangement som betyr mye for dem som kommer, der andre arrangører hele tiden må tenke i en større skala for å fylle et stort lokale og ha billettinntekter. At vi kunne ta med disse perspektivene inn i planleggingen av sambruk av fellesarealene var veldig nyttig.

Les også

Jonas Svartberg

En utviklingspartner med fokus på sluttbrukerne

Jonas Svartberg Arntzen har jobbet i bibliotekfeltet i 15 år som blant annet utviklingsleder og IT-sjef. Han har hele tiden arbeidet med digitale tjenester og IT i biblioteksektoren. Våren 2021 ble han ansatt i Biblioteksentralen som produkteier for eksterne tjenester.

Formidlingsdata - besøkende på Lambertseter bibliotek

En enklere måte å dele formidlingsdata

Biblioteksentralen ønsker å ta en koordinerende rolle i innsamling og deling av formidlingsdata. Les om planene våre for å etablere en åpen brønn for metadata knyttet til formidling i hele landet.