Eneida. Om bibliotekenes tid 

Biblioteket er et av vår tids viktigste forsvarsverk mellom sannhet og løgn, som vi må bygge våre byer og vår fremtid på, skriver byforsker Heidi Bergsli, i denne sterke teksten om krig, kunnskap og Eneida, verket som regnes som begynnelsen på den moderne ukrainske litteraturen.
Bilde viser Heidi Bergsli
Heidi Bergsli. Foto: Ane Strømsvåg

Finn Skårderud skriver om den gode tvilen at den er en moderne tanke og følelse: «Den løfter frem den enkelte som et selvstendig individ. Vi tror på tvilen og tviler således på troen. Tvilen er motgift mot dum skråsikkerhet. Tvilen er menneskets kritiske ånd. Den avslører det autoritære.»[1] I en tid der Europa står i krig, som også er en krig om sannheter, tenker jeg på bibliotekets rolle for den gode tvilen, den vi henter fra kunnskap. Kunnskap er en motgift biblioteket har skjenket oss, fra Alexandria til vår tids folke- og universitetsbibliotek.  

En krig om sannheter

Eneida anses være det første litterære verket som er skrevet på det vi dag kaller ukrainsk, men da den ble skrevet ble kalt lillerussisk. Den var da også utstyrt med en «lillerussisk ordbok». Verket blir regnet som begynnelsen på den moderne ukrainske litteraturen.[2] Dette episke diktet av Ivan Kotljarevskij ble først utgitt i St. Petersburg i 1798,[3] i en tid med politisk undertrykkelse, som også var rettet mot folkespråkene. Diktet er en analogi til og parodi på Vergils Æneiden, som handler om Trojas fall i krigen mot grekere. Eneidas analogi er til ødeleggelsen av det siste fortet til zaporog-kosakkene på Katarina den stores befaling.[4]

Fortellingen om Troja er kjent fra gresk mytologi og sagn, som skildret i Homers Illiaden. Troja er også en faktisk oldtidsby, som kunne kontrollere skipsfarten til Svartehavet.[5] Mytene og realitetene blandet seg i spørsmål om krig og makt over territorier i denne regionen som i andre, i dag som til tidligere tider. Putin anerkjenner ikke nasjonen Ukraina. Han setter i tvil nasjonens rett til suverenitet, og han konstruerer sin egen historie om Ukrainas territorium, som i dag går for sannhet blant Russlands støttespillere. 

Myter og bibliotek

Biblioteket er en akkumulert samling av kunnskap, et av vår tids viktigste forsvarsverk mellom sannhet og løgn, som vi må bygge våre byer og vår fremtid på. Når ukrainerne i dag kjemper for sitt Kyiv, kjemper de også for Ukrainas nasjonalbibliotek, og derigjennom for originalbøkene av Eneida. I dag er byen Zaporizjzja, sammen med Dnipro rett nord, igjen avgjørende for Ukrainas selvstendighet. Byen ligger ved elva Dnipro, en strategisk portal mellom Øst- og Vest-Ukraina. Elva renner fra Russland, gjennom Hviterussland, via Kyiv og Zaporizjzja, ut i Svartehavet.

Vår tid er en der kunnskap og sannhet styrer mot elva Styx. Løgner og myter kan seire, og sannheten kan være forskjellig på to sider av en elvebredd. Vi trenger derfor biblioteket som kunnskapsarena, et demokratiets gulv for meningsutveksling. Bibliotekets rolle må være å parkere myter, å plassere sannhet, og være et offentlig rom for kritisk tanke og tvil. For å tvile mer og mytologisere mindre må vi samtale, og møtes. Møter i offentlige rom gjør at vi kan anerkjenne hverandre og utvikle solidaritet med mennesker som er forskjellige fra oss selv. Disse rommene tar oss ut av det private, de kan være en møteplass som lindrer ensomhet og hindrer tankens isolasjon. I bygd og by trenger vi disse møteplassene, som biblioteket er en nøytral arena for, en storstue for oss alle.

Den gode tvilen

Vi lever i en urolig tid, blant fragmenter av myter, fakta og følelser. Den gode tvilen er ifølge Skårderud «det moderne mennesket som evner å håndtere alt det flertydige. Delene blir til biter av noe helere, og kompleksitet er noe man kan lære seg å elske. Den dårlige tvilen er å kjenne seg i løse biter». Biblioteket må være et sted som hjelper oss med å sette noen av disse bitene sammen. 

Teksten vil også publiseres i Biblioteksentralens kommende årsmelding i en enkét om bibliotekene og fremtiden.


[1] Aftenposten.no, 8. februar 2019

[2] Skehar, H.G. 1939. Ukrainian Verse, i Books Abroad 13(2), s. 259-260. 

[3] Grabowicz, G.G. & M.G. Rewakowicz (2017), Poetry of Ukraine. I Greene, R. & S. Cushman (red.), The Princeton Handbook of World Poetries. Princeton University Press. 

[4] Takk til Jørn Holm-Hansen for bidrag til historisk etterrettelighet. 

[5] SNL.no

Les også