Søk
Close this search box.

En sjanger i sterk vekst

Det kommer stadig flere tegneserieromaner for barn på norsk. Vi har spurt Lindy Andersen i Fontini og Ingrid Greaker Myhren i Kagge om hvorfor sjangeren er blitt så populær.
Illustrasjonsfoto, copyright, Benoist/shutterstock.com

Det hele startet kanskje med «En pingles dagbok» og «Gutta i trehuset», og fortsatte med «Amuletten». Med dette tenker vi på det økende antallet av utgivelser av tegneserieromaner for barn mellom 8 og 13 år. I USA har man de siste ti årene sett stigende salg av tegneserier og tegneserieromaner, med tegneserieromaner for barn og ungdom som det segmentet som vokser raskest. Ifølge NPD Bookscan data (leverandør av markedsdata over bokmarkedet i blant annet i USA) har tegneserie- og tegneserieroman-kategorien i det amerikanske allmennmarkedet hatt en økning på femten prosent de siste tre årene, noe som gjør den til kategorien med høyest vekst i det allmenne bokmarkedet.

Når nye lesere

Forlaget Fontini har hatt enorm suksess med den populære «Amuletten»-serien, og har senere kommet med flere serier i sjangeren, blant annet «Barnevaktklubben», «Superhelten Arild» og «Zita».

– Bakgrunnen for denne satsingen skyldes min egen erfaring som lett dyslektiker, forteller Lindy Andersen, forlegger i Fontini forlag.

– Barn med leseutfordringer får gjerne ukule bøker som i liten grad inspirerer til leselyst. Da gir man fort opp. Fontinis tanke var å utgi de aller kuleste bøkene til disse barna. Bøker hvor man kan få med seg mye av fortellingen uten å streve så mye med å sette sammen bokstaver til meningsfulle ord. Det gir mestringsfølelse. Hvis dette attpåtil er de bøkene som alle de andre i klassen også vil lese – ja, da blir det jo gøy! «Gutta i trehuset» er et annet eksempel på en serie som gir denne effekten, sier hun videre.

Skaper leselyst

I Kagge forlag sitter Ingrid Greaker Myhren som sjefsredaktør. Hun tror tegneserieromanen kan appellere til dem som kanskje vanligvis ikke leser så mye, eller dem som har vanskeligere for å lese selv, og at sjangeren derfor kan nå ut til en ny gruppe lesere.

– Slik det var med «En pingles dagbok»-bøkene. Disse traff mange og kanskje særlig dem som ikke har vært spesielt lesevante, forteller hun.

– I tillegg kan tegneserieromanene appellere til leserne som kanskje er litt mettet på Pingle-bøkene, og som vil et steg videre. Tegneserieromaner kan fortelle en historie på en annen måte, som blir en del av et hele og hvor det fortsatt er rom for de tradisjonelle historiene, sier hun videre.

Også fagfolk mener sjangeren fremmer leselyst. Åse Marie Ommundsen, ved OsloMet, har forsket på tegneserier og lesing blant barn. Hun skriver i artikkelen Tegneserier kan gi barn mer leselyst at barn som vokser opp i det bildesamfunnet vi lever i i dag, er vant til at flere historier flettes sammen. Hun mener dette er noe en kan dra nytte av i leseopplæringen – å bruke et medium barna selv er interessert i.

Økt etterspørsel gir økt status

I vinter ga Kagge ut første bok i serien «Håndbok for superhelter», en tegneserieroman som tar opp temaet mobbing, både på en alvorlig og humoristisk måte. Responsen fra leserne og foreldre har vært positive.

– Foreldre forteller at det er den første boken barna deres har lest på egen hånd. Det er gøy å høre, sier Greaker Myhren.

Også Fontini opplever å få positive tilbakemeldinger fra lesere.

– Responsen fra leserne er overveldende. Vi får brev og meldinger fra barn, bibliotekarer, foreldre og lærere som takker oss. Mange lurer på når neste bok i de ulike seriene kommer. Vi blir ekstra glade for alle som forteller at de har klart å lese sin aller første bok, forteller Andersen.

Bøker med mange bilder og tegneserieromaner er populære også blant de barna som har lært å lese selv, ifølge en artikkel på NRK.no. Dette gjenspeiles både i salgstall hos bokhandlere og utlånsstatistikken i bibliotekene. Etterspørselen etter tegneserieromaner har også endret salgsmarkedet for sjangeren.

Nye holdninger til sjangeren

Ifølge det amerikanske bransjebladet Publishers Weekly har den økte interessen ført til at tegneserieromanene har fått en større plass i bokhandlere. Bøkene er blitt en integrert del av barneavdelingene og frontes tydeligere, istedenfor å bli skilt ut i egne avdelinger. Sjangeren har også endret status, skriver de, og betraktes i større grad som seriøs litteratur. Dette har både Andersen og Greaker Myhren også merket seg.

– Tegneserieromaner får plass i bokhandel og anbefales lettere til alle. Flere av seriene våre blir nå brukt i skolen. Holdningene til tegneserieromaner har rett og slett endret seg hos formidlerne, forteller Lindy Andersen. Tilbud og etterspørsel henger sammen, og med økt etterspørsel velger flere forlag å gi ut bøker i denne sjangeren.

– Etter suksessen med «Amuletten» har mange forlag kommet etter. Det er flott! fortsetter Andersen. Hun forteller videre at den største endringen hun har observert i sjangeren, er at den har blitt så stor.

Ingrid Greaker Myhren hadde nettopp kommet hjem fra barnebokmessen i Bologna da vi snakket med henne. På messen hadde nesten alle forlag hatt tegneserieromaner blant sine utgivelser. Her ble også de mer realistiske, mørke, virkelighetsnære historiene presentert, og ikke kun fantasy-historier som sjangeren ofte assosieres med.

Tegneserieromanen i undervisning og som prisvinnende sjanger

Som Andersen trekker fram er det i dag blitt mer vanlig å bruke tegneserieromaner i skolen. Det amerikanske bransjebladet School Library Journal skriver at de siste tolv årene har økningen i utgivelser av tegneserieromaner, og ikke minst kvaliteten på dem, ført til at disse bøkene er blitt mer og mer vanlig i klasserom og skolebibliotek. Tegneserieroman-sjangeren kan ta opp vanskelige temaer på en annen og kanskje mer forståelig måte enn en bok med ren tekst. I februar ga Fontini ut tegneserieromanen «Zenobia», som handler om flyktningkrisen og krigen i Syria.

– «Zenobia» formidler et vanskelig tema, krig og flukt, på en måte vi tror barn kan forstå. Den forteller en sterk historie med få ord. I Danmark er «Zenobia» pensum i grunnskolen og vi tenker at i kommunikasjon med barn er den et funn! Alle barn ser jo bilder fra krig og flukt på skjerm. Denne boka gir en unik mulighet til å forstå – og kanskje bearbeide vanskelige følelser, forteller Lindy Andersen.

Charlotte Reber i bloggen Bookriot har skrevet om tegneserieromanens jakt på aksept og anerkjennelse som seriøs litteratur, og om det finnes noen standarder for å måle litterær kvalitet. Hun trekker blant annet fram litterære priser (selv om hun også er kritisk til denne standarden) og hevder at tegneserieromanen har hatt tøff konkurranse fra bøkene som oppfattes som «ekte» bøker, men at det i 2015 skjedde et skifte i USA. Da ble flere tegneserieromaner nominert til og vinnere av anerkjente priser. Kan det være det samme vi ser her hjemme også? Magnhild Winsnes har de siste to månedene høstet flere priser for sin debutbok «Hysj», både Kulturdepartementets debutantpris for barne- og ungdomslitteratur 2017, Kritikerprisen for beste barne- og ungdombok 2017, samt «Trollkrittet», Norske Barne- og Ungdomsbokforfatteres (NBU) debutantpris.

Veien videre – også norskproduserte tegneserieromaner?

Så hva ser forlagene etter når de nå leter etter sin neste tegneserieroman?

– Vi ser etter gode fortellinger. Det er det eneste som gjelder, sier Andersen.

Det samme sier Ingrid Greaker Myhren. Hun utdyper videre at hun ser etter historier som har substans, at det er noe alvorlig i bunn, slik man for eksempel ser i «Håndbok for superhelter». Historien må være fengende, man må ville lese videre. Kagge har ikke gitt ut noe tidligere innenfor denne sjangeren, men Greaker Myhren er nysgjerrig og det kan godt hende forlaget kommer med flere tegneserieromaner.

– Skal vi gi ut flere tegneserieromaner, vil jeg se etter noe som gjør at jeg ikke kan la være. Jeg må brenne for prosjektet. Det må kjennes viktig å utgi boken, og det må være en energi bak det. Da kan man nesten gi ut hva som helst, forteller hun.

Første bok i Nordlys-serien, «Reisen til Jotundalen» tegnet og skrevet av Malin Falch på Egmont Kids Media, kom ut i februar. Dette er sammen med «Hysj» en av få norske utgivelser i sjangeren. Andersen forteller at Fontini ikke har umiddelbare planer om å gi ut egenproduserte prosjekter.

– Men vi er selvfølgelig åpne for at alt kan skje. Det blir spennende å følge tegneserieromanene framover. Kanskje illustratører, forfattere og forlag her hjemme vil satse på mer på egenproduserte tegneserieromaner?

Kilder:

Les også

Brukerinnsikt gjennom dialog

Det nye brukerpanelet og tiltaket «Ukas bibliotek» gir oss bedre innsikt i hva bibliotekene trenger i utviklingen av nettsider og digital formidling, forteller Ane Drabløs Pettersen i Biblioteksentralen.