Bibliotekenes Hus

Søk
Close this search box.

– Digitale formidlingstjenester er et av våre viktigste satsingsområder framover 

Bibliotekenes digitale tilstedeværelse må kunne bli like verdifull for innbyggerne som det fysiske biblioteket er, sier Hans A. Vigen, administrerende direktør i Biblioteksentralen.
Denne våren har Hans A. Vigen og resten av Biblioteksentralen utarbeidet ny strategi for de neste årene. Foto: Nikolaj Blegvad

Biblioteksentralen har denne våren jobbet fram ny strategi. Sentralt i dette arbeidet er spørsmålet: Hva trenger bibliotekene at Biblioteksentralen skal være for dem i årene som kommer? 

Tjenesteutvikler for bibliotek 

– Vi er gode på å være bokhandel. Biblioteksentralen har på dette området utviklet tjenester som er unike og som har bibliotekenes særegne behov i sentrum. Og vi jobber kontinuerlig med retten til fortsatt å kunne kalle oss bibliotekenes foretrukne bokhandel. Det er og blir en viktig del av hvem vi er og skal være for bibliotekene, sier Hans. 

– Men vi ser at bibliotekene trenger noen som er gode på digitale tjenester som ivaretar både brukeropplevelser og bibliotekenes verdier. Det å være bibliotekenes digitale tjenesteutvikler vil framover være like viktig for oss som å være bibliotekenes bokhandel.  

Biblioteksentralen ble grunnlagt i 1952 for å hjelpe kommuner og bibliotek med å gjøre kunnskap og kultur tilgjengelig for alle og øke bruken av biblioteket. I dag skjer dette i stor utstrekning digitalt, side om side med det fysiske biblioteket. Den nye rollen er derfor en helt naturlig utvikling, mener sjefen i Biblioteksentralen. 

– Vi er til for bibliotekene. Derfor skal vi bygge de beste digitale formidlingsløsningene i tett samspill med ansatte og brukere i norske bibliotek. 

Samspill mellom formidling og teknologi 

Kan så noen som først og fremst er god på bokhandel, bli en god teknologipartner? Det er et spørsmål Biblioteksentralen har måttet stille seg i strategiarbeidet, forteller Hans.

– Vi er de første til å innrømme at ikke alle de tekniske leveransene våre har vært vellykka. Det har flere årsaker. Men vi vet nå hva vi mangler og hva som må på plass. Det siste året har vi etablert et sterkt utviklingsteam og endrer nå organiseringen vår ytterligere i tråd med den nye strategien. 

– Vi er i ferd med å bli et teknologibasert selskap som på kort tid blant annet har bygd nettside- og formidlingsplattformen Libry Content. Vårt strategiske valg innebærer full fres på Libry Content framover. Dette skal bli den gode formidlingsløsningen både for det lille biblioteket med få personressurser og det store biblioteket med mange bibliotekarer og stor tjeneste- og innholdsproduksjon.  

– Bokhandel-rollen vår ser jeg som et stort fortrinn bare vi klarer å utnytte den. Det er enormt mye bra samspill mellom folk som er gode på bøker, lesing og metadata og folk som kan design og teknologi. Jeg tror bibliotekene har lengtet etter noen som kan hjelpe dem med å lage gode digitale løsninger til formidlingsarbeidet deres. Og jeg tror de ser begynnelsen på hva et samarbeid med oss betyr. Ikke bare med Libry Content, men også i det nye skjemaet for å knytte bøker til appellfaktorer på forrigebok.no 

Formidlingshub 

Den nye strategien innebærer valg og prioriteringer for hva Biblioteksentralen skal jobbe med, men også hva andre er bedre på.

– Det er derfor viktig for oss å få til en god flyt av data mellom bibliotekenes ulike tjenesteleverandører.  

– Skal nettside- og formidlingsplattformen vår bli virkelig god, må funksjoner som min side og søk bli en integrert del av løsningen. Det krever at det må bli teknisk mulig å hente lånerinformasjon fra biblioteksystemene og informasjon om bøker fra flere aktører. 

– Her kan vi godt rette fingeren mot oss selv først. Vi har nå større fokus på delekultur og har ambisjoner om å skape en hub med formidlingsinnhold som har en struktur som gjør det enkelt å dele.  

Eierne i ryggen 

Biblioteksentralen er eid av norske kommuner og fylkeskommuner. De er representert gjennom styret i Biblioteksentralen og har et overordnet ansvar for de retningsvalgene Biblioteksentralen tar. Styret har vært tydelige på at den nye strategien er nødvendig. Eiernes støtte har vært helt avgjørende, understreker Hans. 

– Endringen vi går gjennom er krevende økonomisk. Vi har heldigvis en god økonomi i bunn som gjør at vi kan tenke langsiktig og bygge oss opp organisk, slik at tjenestene våre blir bærekraftige. Vi er frie til å satse. Det har jeg lyst til å takke eierne og styret vårt for.  

– Akkurat nå er det derfor viktig for oss å få fram dette: Vi kommer ikke til å gi oss på det her. Sammen med bibliotekene skal vi bygge digitale formidlingsløsninger som gjør innbyggerne i Norge stolte av og glade i biblioteket sitt. 

Les også

Et døgn på biblioteket

Den 27. februar besøkte vi hovedbiblioteket i Tønsberg og Færder for å ta pulsen på de store ordene om livslang læring, kulturutvikling, tilhørighet og demokrati.

Et formidlingssystem vokser fram

Ambisjonene for hva bibliotekene og Biblioteksentralen kan få til sammen av formidling til innbyggerne i Norge er høye. Arbeidet med et felles system for digital infrastruktur i folkebibliotek startet forsiktig før 2020 og skøyt fart i 2023.