– Podcastene er ofte opptak av arrangementer og tar alltid utgangspunkt i utlånsmaterialet på Københavns Biblioteker. Hver eneste episode har en litteraturliste over bøker og annet som du kan låne på biblioteket, sier Freyheit. Den første podcasten ble lansert desember 2012. Da var det ikke mange som visste hva podcast var. En søknad om prosjektstøtte til å prøve forskjellige programformater førte ikke fram. Men Freyheit ga seg ikke så lett. – Det er en fin måte å nå litteraturinteresserte som kanskje ikke bruker biblioteket. Det var først og fremst litteraturformidling jeg hørte på da jeg oppdaget podcast. Det var flere bibliotek, spesielt amerikanske, som allerede laget podcast. Det fikk meg til å tenke at dette ville jeg prøve selv, sier Freyheit.
Fundraising
Mange amerikanere har hørt podcast, og i USA har man tradisjon for å betale for tjenester og støtter ofte økonomisk når det er noe man liker. Amerikanske podcaster driver ofte med fundraising.
– Amerikanerne har ikke det velferdssamfunnet vi har, de tar ikke ting for gitt på samme måten. Utfordringen når man lager danske podcaster, er at du som regel må gjøre det gratis. Jeg får jo lønnen min fra biblioteket. Selv om noen av de uavhengige danske podcastene samler inn penger, er det mange som ikke tjener en krone. Folk som vil formidle en spesiell interesse eller et tema og sitter hjemme og lager podcast, de får dekket inn utgiftene hvis de er heldige. Dette er en hobby for mange. Københavns Biblioteker har hele 9 forskjellige podcast-serier. – Hvis lederne ser formålet og prioriterer det, kan du som medarbeider avtale å sette av noen timer. Det var det jeg fikk mulighet for. Det er ikke noen ekstra finansiering i dette. Drivkraften er engasjement og begeistring, sier Freyheit.
Interesse og initiativ
De to første podcastene startet med en interesse og et inititativ som passet med bibliotekets ønsker for formidling.
– Vi startet først med «Bibcast (i dag «Kundskabens Hotel») som var mitt soloprosjekt i noen år. Etter hvert begynte vi å formidle noen av arrangementene på Københavns Hovedbibliotek. Da var det opplagt å lage podcast av foredraget til «Månedens forfatter», sier Freyheit.
Københavns Kommune og Københavns Biblioteker inngikk en avtale om å samarbeide omkring formidling av Københavns historie, og det ble laget en temaside på bibliotekets hjemmeside som en del av prosjektet. Podcasten «Bag om København» ble startet fordi Freyheit er veldig historieinteressert. I fjor laget hun 24 episoder som ble lastet ned nesten 425.000 ganger i 2017. Det er 17–18.000 nedlastinger i snitt per episode. – Jeg hengte meg like godt på samarbeidsprosjektet mellom Københavns biblioteker og København Kommune og spurte om jeg kunne få lov til å lage en podcast om Københavns historie.
Barnebok-podcast
Etter hvert ble flere bibliotekarer inspirert av Freyheits pågangsmot. – En bibliotekar på et av bydelsbibliotekene ville lage en barnebok-podcast for foreldre som vil lese høyt for barna og ønsker boktips. Hun kontaktet meg og spurte hva som skulle til for å starte opp, og da hjalp jeg henne i gang. Den podcasten drives nå fra det lokale biblioteket i København-bydelen der bibliotekaren jobber. Det samme skjedde på Københavns Hovedbibliotek. – En annen kollega kjente noen unge bokslukere fra en av leseklubbene på biblioteket. De ville gjerne lage podcast for andre unge lesere. Denne bibliotekaren står for redigeringen som den eneste voksne, og jeg hjalp dem med å starte opp. De unge leserne står selv for alt innhold i podcasten «YAS».
Lokal lydavis
Freyheit begynte å jobbe med radio som frivillig på 1980-tallet da det ble etablert nærradiostasjoner i bydeler i København. Hun sto for lokale nyhetssendinger og laget også radioteater i flere år. Etter hvert fikk hun muligheten til å jobbe med «Lydavisen for København» som i dag drives av Købehavns Biblioteker. Det meste av arbeidsdagen går med til å lede arbeidet med de lokale lydavisene, og resten av tiden settes av til andre posjekter. Akkurat nå er det podcast.
– Jeg har vært så heldig å jobbe i en avdeling som har forskjellige prosjekter i tillegg til lydavisene. Derfor har jeg nesten alltid hatt en cirka 70/30 prosent timefordeling i min stilling. Avdelingen LYD på Københavns Hovedbibliotek lager 12–13 lokale lydaviser med nyheter fra bydelene i København. Det har de gjort siden 1980-tallet, da noen entusiastiske bibliotekarer gikk inn for at København også skulle ha lydavis slik enkelte andre kommuner hadde. I dag lager avdelingen også lydaviser for noen andre kommuner etter avtale. – Vi lager lydaviser for folk som er blinde, svaksynte, ordblinde og andre som har problemer med å lese. Det har vi holdt på med i over 30 år, og derfor har vi lydteknisk erfaring i avdelingen. Jeg har ingen formell utdannelse innen lydteknikk, jobben har vært utdannelsen min, sier Freyheit.
Distribusjon
«Podcast» kan være mye forskjellig. Opprinnelig betydde det at episodene ble distribuert automatisk via RSS, der lytterne kan melde seg på med et tasteklikk for å motta nye episoder. Freyheits avdeling har en egen server til lyd. De bruker Podcast Generatorsom teknisk sett formaterer podcastene med RSS-feed slik at lytterne kan abonnere på nye episoder. Når avdelingen produserer og redigerer podcast, bruker de de samme lydprogrammene som brukes til å redigere lydavisen.
– Den største utfordringen i dag er å få podcasten ut til lytterne, å gjøre den synlig. De fleste som hører podcast, finner podcaster via en app på smarttelefonen. Podcasten «Bag om København» har relativt mange lyttere, og derfor ligger den ofte i toppen på iTunes i Danmark. Det gir selvfølgelig noen ekstra lyttere. Det blir en selvforsterkende effekt. iTunes er knutepunktet i distribusjonen foreløpig.
– Derfor er det viktig at podcasten din er der. iTunes sender RSS-feeden videre, og Android-mobiler henter også RSS derfra. På iTunes kan du finne «alt». På en måte er det brukervennlig når alle podcaster er samlet ett sted, men slik fortsetter det nok ikke å være. – Aarhus Biblioteker leder faktisk et prosjekt som er støttet av Danskernes Digitale Bibliotek (DDB) der man undersøker muligheten for å etablere en felles dansk plattform for podcast ut fra bibliotekenes kriterier for formidling. Det blir spennende å se hva de kommer fram til, sier Freyheit.
Synlighet
Når Københavns Biblioteker kan tilby en ny podcast-episode, sørger de for at den er godt synlig på hjemmesidens forside. – De fleste bibliotekbrukerne bruker primært hjemmesiden til å bestille bøker og annet utlånsmateriale. Når vi lenker til en en ny episode på forsiden er det en god del lyttere som finner den der. Vi katalogiserer hver episode, og podcastene dukker opp i andre bibliotekers søk, rundt i hele Danmark.
– Vi har en Facebookside som jeg kuraterer og som kun handler om podcast, våre egne og anbefalinger av andres. Via den får vi en del lyttere. Samtidig ser vi på statistikken at «Bag om København» har hatt en smitteeffekt på de andre podcastene. Folk blir nysgjerrige og ser på hva vi ellers har. Da vi startet podcasten «Bag om København», steg antallet lyttere til «Lydavisen». Folk fant den plutselig. Også lyttere som ikke trenger å få nyhetene lest opp. De tenker at det er greit å høre på mens de er på farten, sier Freyheit.
Positive tilbakemeldinger
– Etter hver ny episode av podcasten «Bag om København» får jeg ganske mange henvendelser på mail og via Facebook. På iTunes er det omkring 700 anmeldelser, enten med ord eller stjerner. Der tror jeg det er over hundre lyttere som har skrevet sin mening om podcasten. – Nå skal jeg være forsiktig med å rose oss for mye, men det er som regel alltid ros! De skriver at det er veldig interessant. Det er sjelden vi får en kritisk e-post fra lytterne, sier Freyheit. Nerder, folk med en smal interesse, deltar og kommenterer ofte på det de har hørt. I motsetning til de som hører på podcastene med et bredere litterært innhold.
– Historie burde jo ikke være et smalt emne, men det er noen veldig entusiastiske mennesker. Mange ønsker flere avsnitt, og gir positive anmeldelser i håp om at det kommer flere. Mange vil også gjerne høre podcast om lokalhistorie fra andre steder i landet, Jylland, Fyn eller hvor det er de bor. Der kan jeg kun oppfordre andre til å følge opp, sier Freyheit. Statistikken viser at lytterne til Københavns Bibliotekers podcaster kommer fra hele Danmark, fra Sverige, USA og mange andre land. – Lytterne kommer fra hele landet og alle mulige land der jeg går ut fra at det bor dansker. Vi sender jo på dansk.
Københavns Bibliotekers podcaster
- «Bag om København» – Fortellinger fra København og omegn. Lokalhistorie.
- «Børnebogcast» – Til foreldre som ønsker inspirasjon til hva barna kan lese og til høytlesning.
- «Dagens Lydavis» – Hver mandag til fredag kl. 12.00 kan man høre København-nyheter fra de 4 avisene Berlingske, Information, Jyllands-Posten og Politiken.
- «Giv Lyd» – Hver torsdag er det åpent studio på Københavns Hovedbibliotek. Folk med dikter- eller storyteller-ambisjoner får prøve seg i studio.
- «Kundskabens Hotel» – Levende og personlige presentasjoner av litteratur, kunnskap, film, musikk – alt det beste fra Københavns Biblioteker.
- «Kulturlyt Podcast» – Alt fra intervju med skuespillere, konsertanmeldelser, aktuelle artikler om teater, kunst, film, musikk og litteratur fra de 4 stor avisene; Berlingske, Information, Jyllands-Posten og Politiken. Publiseres hver mandag ettermiddag.
- «Lyden af Hovedbiblioteket» – Podcast med opptak av foredrag, debatter og annen lyd på Københavns Hovedbibliotek.
- «Månedens forfatter» – Hver måned inviterer Hovedbiblioteket forfatteren til «Månedens forfatter» til å holde et foredrag på biblioteket.
- «YAS», eller Young AdultS – Ungdomslitteraturen diskuteres av dem den er skrevet til.
