Dokk1, som hovedbiblioteket i Århus er mer kjent som, løser dette ved å åpne seg mer. Både i fysisk og arkitektonisk forstand og ved hjelp av utvidede åpningstider. Men også som en mental øvelse for ansatte og publikum.
Idéen om det åpne bibliotek begynner med bygget
På spørsmål om hva tankene bak Dokk1 var før det ble bygd, svarer Knud Schulz, biblioteksjef ved hovedbiblioteket i Århus, slik:
– Visjonen for Dokk1 er at det skal være et åpent og uformelt læringsrom, og at det skal være særlig med muligheter tilrettelagt barn og appellere til lek, opplevelser og læring. Det skal være en bygning som tilbyr det nyeste av informasjonsteknologi. Det skal også være et sted for dialog, informasjon, samt utveksling av ideer og inspirasjon, forteller han.
– Selve designet av biblioteket skjedde med involvering av brukere, medarbeidere og eksperter, og utviklingen av huset skjedde ved å ta i bruk nettverk og de synergiene det kunne skape. Fleksibilitet endte med å være et avgjørende prinsipp, konkluderer Knud.
Og det kan være til inspirasjon for andre. For med et inkluderende tankegods som fundament, ble biblioteket i Århus altså reist. Mange vil hevde dette trer inn i en tydelig skandinavisk arkitektonisk arv, hvor form følger funksjon. Og i arkitektoniske kretser har biblioteket overbevist.
Prisvinnende visjon
Dokk1 vant «Systematic – Public Library of the Year Award» for året 2016, blant annet begrunnet med at bygget er inviterende, med en åpen fasade og tilgjengelighet fra alle sider. At visjonen om et åpent bibliotek har fått springe ut i arkitekturen, er tydelig. Hvordan oppleves dette inne?
– Dokk1 er et eneste stort rom hvor det er mer enn 150 meter fra ankomstområdet til bakerste del av huset – uten noen form for vegger eller adskillelser. Det åpne rommet innebærer en stor fleksibilitet i hva rommet kan brukes til. Rom for opplevelser, læring og møter er grunnleggende idé bak arkitekturen. Tilbakemeldingen fra brukerne er at de opplever rommene som behagelige, generøse, og ikke minst, man er stolt av bygget i byen sin, fortsetter biblioteksjefen.
Ser man videre på uterommet, preges det av den samme åpne og inviterende tilnærmingen. Barn og bevegelseshemmede er særlig hensyntatt med henholdsvis lekerom og lekeplasser og enkel adkomst. Kunst får pryde både på uventede og uformelle steder. Det er i det hele tatt lett å tenke seg at ideer om demokrati og fellesskap får fritt spillerom hos Dokk1.
Et bibliotek i endring
På spørsmål om han tror måten vi tilegner oss informasjon i det daglige også gjør noe med forventningene til hva et bibliotek skal levere, er Knud tydelig:
– Bibliotekrommet har vært begrunnet i behovet for å oppbevare fysiske informasjonssamlinger. Denne begrunnelsen eksisterer ikke lenger, og bibliotekrommet forandres fra å være et sted for fysiske medier (og tilegnelsen av disse) til å være et sted for mennesker. Dette gir premisser for hvilke aktiviteter som skal foregå i disse rommene, fortsetter Knud.
– Det foregår en diskusjon om hvordan og på hvilke premisser den «universelle» adgangen til digital informasjon bør være, men den vil ikke jeg gå inn i. Uansett skal bibliotekene fortsatt være innbyggernes garanti for fri og lik adgang til ressurser, det bør være en forutsetning.
Likeledes fylles bibliotekar-rollen med nytt innhold. Og som personer som veileder, formidler og levendegjør kunnskap er bibliotekaren fortsatt en god støtte, om enn med en noe annen rolle:
– I forlengelsen av «bibliotekarrollen» tror jeg det er viktig å fokusere på hvilke bibliotekkonsepter som er nødvendige. Disse konseptene er ikke lenger nødvendigvis knyttet til den tradisjonelle arbeidsrollen «bibliotekar». En rekke grunnkompetanser, som informasjonskompetanse, vil bli viktig også framover, men hos Dokk1 er rundt 75 prosent av medarbeiderne utdannet som bibliotekarer, de andre har bakgrunn fra medier, kommunikasjon, journalistikk, pedagogikk, med mer.
Men hvor åpent er åpent?
– Dokk1 er åpent 8–22 på hverdager, og fra 10–16 i helgene. Noe av tiden også uten personale til stede. Adgangskontroll har vi ikke, men som ved alle nye bygninger er det en rekke sensorer som forteller oss hvordan Dokk1 brukes, avslutter Knud Schulz.
Det er tanker å ta med seg når man skal se på hvordan man kan åpne biblioteket sitt mer mot publikum. Og om man er så heldig å få begynne fra «scratch», er Dokk1 en svært spennende referanse.
På hjemmesidene til BS Eurobib kan du lese mer om Lammhults innredningsløsninger for Dokk1.
