‒ En ting jeg tenkte en del på i forkant, var at det skulle bli veldig mye jobb. Det var for eksempel begrenset med folk som kunne RFID-merke eller konvertere bøkene i forkant, forteller Kaja Tho på telefon fra Bykle bibliotek nord i Agder fylke, der hun er biblioteksjef.
‒ Men det har gått mye bedre enn forventet. Den største overraskelsen er i grunnen hvor smertefritt alt sammen har gått. Det har skjedd at strømmen har gått, og så har vi måttet ordne det, men vi har merket lite til ekstrajobb og plunder.
Arbeidsro
Kaja Tho forteller videre at hun først jobbet med å få oversikt over hva biblioteket måtte gjøre for å bli meråpent og deretter satte oppgavene inn i et skjema. Da kunne biblioteket jobbe systematisk med å løse de enkelte punktene.
‒ Det beste rådet jeg kan gi andre små kommuner, er å sette av nok tid. For eksempel bestemte jeg ikke åpningsdato før jeg var ganske sikre på at vi kunne holde den. Det tror jeg var lurt. Vi var nødt til å kunne jobbe i ro og mak for å få det til. Vi visste at vi hadde begrenset med personressurser og mange andre oppgaver som skulle løses.
3 tips til små bibliotek fra biblioteksjefen i Bykle
- Ikke stress
‒ Jeg tenkte hele tiden på at dette ikke måtte bli en sånn stress greie. På et lite bibliotek kan ikke biblioteksjefen sitte mye på kontoret. Hvis kommunen er liten, så vent med å sette åpningsdato til du vet at dere er klare. Da sparer du deg selv for mange bekymringer. Vi var ferdig i god tid før vi åpnet og kunne teste det på forhånd. - Allier deg med gode hjelpere
‒ Vi involverte tidlig Teknisk i kommunen. Vi kalte alle sammen inn til et felles møte og alle fikk oppgaver som skulle ferdigstilles før tekniker kom for å installere meråpent. Elektriker var også med på møtet. Vi hadde også tidlig informasjon i Byklaren, som sendes ut til alle innbyggere en gang i måneden, om at tilbudet ville komme. - Det er ikke alt som må være på plass fra dag én
‒ Jeg anbefaler sterkt å merke bøkene med RFID på forhånd, og vi installerte og gjorde folk kjent med utlåns- og innleveringsautomaten. Det får du igjen uansett om du er meråpent eller ei, men utover det endret vi ikke på så mye. Du kan åpne og så tilpasse tilbudet etter de erfaringene du gjør etter hvert.
Et likere tilbud
Med sine om lag 950 innbyggere er Bykle kommune en av Norges 126 kommuner med under 3000 innbyggere, ifølge tall fra Statistisk Sentralbyrå (SSB). De fleste innbyggerne bor i de to sentra i kommunen, Hovden med det store turist- og skisenteret og Byklebygda med kommunesenteret. På grunn av avstandene i kommunen har begge steder en bibliotekavdeling, begge i kombinasjon med grunnskolen.
Biblioteket har likevel kun én fast ansatt, som er Kaja, men biblioteksjefen understreker at ansatte fra Kultur og fritid bidrar til at biblioteket kan holde åpent mer enn antall ansatte skulle tilsi. Best er åpningstidene på Hovden, og det var også bakgrunnen for at kommunen ønsket meråpent i Byklebygda. Her har bruken og ressursene krympet inn.
‒ Vi ønsket et likere tilbud mellom Hovden og Bykle, og at innbyggerne i hele kommunen skulle få bedre tilgjengelighet til bibliotektjenestene. Vi har ikke kuttet noe i de ordinære åpningstidene, men nå kan du i tillegg stikke innom biblioteket fra sju på morgenen til elleve på kvelden.
Kaja ser også at meråpent har gitt nye brukere og nye bruksområder.
‒ Vi har laget avtaler med folk som aldri har brukt biblioteket før og ser at folk som aldri har lånt bøker før, nå gjør det.
‒ Meråpent har også gitt overraskende ny bruk. En av innbyggerne våre har for eksempel sydd bunad i timevis på biblioteket. Han hadde litt dårlig lys hjemme og satt heller her i fjor vinter og sydde.
Selvbetjente brukere
Et mål for Bykle var å gi innbyggerne muligheten til å bli så selvbetjente som mulig.
‒ Folk liker å klare seg selv og politikerne likte ideen om at vi kunne gjøre brukerne mer selvbetjente og at det skulle bli enklere å stikke innom biblioteket når det passet inn i livene deres. Skal du på jobb på sjukehjemmet halvåtte, rekker du nå innom biblioteket før jobben, eller etter.
Biblioteket forberedte seg på å bli meråpent ved å merke alle bøker med RFID og installere selvbetjeningsautomater, slik at innbyggerne enkelt kunne låne og levere inn bøker. Den selvbetjente bruken gir gevinster også i betjent tid.
‒ Når jeg er på jobb nå, bruker en del folk selvbetjeningsautomaten, og da kan jeg jobbe med andre oppgaver og får gjort mer i biblioteket.
Den sosiale møteplassen
En av de oppgavene biblioteksjefen ønsker å bruke mer tid på, er å utvikle biblioteket som sosial møteplass.
‒ Vi valgte å få meråpent på plass først, og så heller jobbe kontinuerlig med tilbudet og formidlingen. Løsningen er ikke ferdig for alltid.
‒ I Byklebygda er det ingen cafeer utenom hotellet og få felles møteplasser. Jeg ønsker å jobbe mer med at meråpent bibliotek kan være en sosial møteplass. Det vil være bra for biblioteket også i betjent tid.
Biblioteksjefen har for eksempel lyst til å samarbeide tettere med det lokale foreningslivet som er svært rikt i forhold til innbyggertallet. Det inneholder alt fra husflidslag, skytterlag, jeger- og fiskelag til idrettslag, hundeklubb og skateklubb.
Små steder er oversiktlige
Det er fort gjort å tenke at det er enklere å etablere meråpent tilbud i store kommuner der mange ansatte kan dra lasset sammen. En liten kommune har likevel sine fordeler, mener Kaja. De kan etablere et tilbud med enklere grep og bygge på gjennomsiktige og åpne forhold.
‒ Vi har ikke opplevd verken hærverk eller svinn. Vi vet jo hvem alle er og kjenner alle. Vi har valgt å ikke ha alarmportaler. Det er helt unødvendig her. I 99 prosent av tilfellene hvor folk har fått tatt med seg en bok uten å registrere lånet, får vi uansett boka tilbake.
Det er også enkelt å kommunisere med brukerne. Da kommunen i noen uker på sensommeren var på gult koronanivå, bestemte biblioteket at de likevel kunne holde åpent i den ubetjente tiden. En hovedgrunn var god kommunikasjon med brukerne av tilbudet.
‒ Siden vi er så få, kan jeg ha en telefonliste til alle som bruker biblioteket og sende ut løpende meldinger om hva som gjelder nå og hva man må være oppmerksom på. Det er oversiktlig i små bibliotek. Du får veldig god kontakt med lånerne.
‒ Jeg tror egentlig det er lettere med meråpent på små plasser. Du må gjøre den første jobben, men i det daglige er det ikke noe mer jobb.
Gode tilbakemeldinger
Det er for tidlig å trekke store konklusjonene av hvordan innbyggerne har erfart det meråpne tilbudet, sier Kaja Tho. Selv om Bykle startet med meråpent for snart ett år siden, har mer enn halvparten av tiden blitt påvirket av korona-situasjonen og måneder med nedstenging i våres.
Kaja kan likevel kjenne på at målet med meråpent langt på vei er nådd. Innbyggerne i Byklebygda har fått større tilgang til viktige bibliotektilbud og bibliotekrommet brukes av nye brukere og på nye måter.
‒ Vi hører stadig vekk at folk er fornøyd. Det var til og med en ivrig låner som etter den første notisen i «Byklaren» om at biblioteket skulle bli meråpent, sa at nå hadde hun blitt bønnhørt.
‒ Da ble jeg glad, for det betyr at det vi jobber med er noe folk vil ha. Det er jo mange ganger man gjør ting uten at man helt vet om noen faktisk ønsker det.
Ønsker du mer informasjon om meråpent bibliotek?
7 tips til små bibliotek som vurderer å bli meråpent
Eirik Bøhn Hagen i Biblioteksentralen har jobbet med meråpent-løsninger for bibliotek siden 2014. Her gir han råd til mindre kommuner, slik at dere kan komme i gang på en god og forutsigbar måte.
Formidling i meråpne bibliotek
I Danmark ble det første meråpne biblioteket etablert allerede i 2004. Vi har spurt 4 biblioteksjefer fra kommuner med svært ulik størrelse om hvordan man skal tenke formidling i den tiden som er ubetjent og brukerne er i bibliotekrommet på egen hånd.
